Har Storebrand et bevisst syn på klima og bærekraft?

Dette blogginnlegget er inspirert fra torsdagens forelesning med Cecilie Staude innenfor sosial kommunikasjon. Fra forelesningen på torsdag snakket Cecilie mye om bærekraftig markedsstrategi og grønn markedsføring, dette handler for eksempel om at nye virksomheter slåss om oppmerksomheten rundt bærekraftige alternativer med tradisjonelle aktører. I dette innlegget vil jeg få frem hvordan en bedrift har implementert klima og bærekraft i deres markedsføring. 

Den bedriften jeg ønsker å ta for meg er Storebrand, grunnen til det er fordi de viser på sin nettside at de ønsker å fremme bærekraft, de ønsker å vise sine kunder at de har en «drive» for dette temaet. Denne bedriften ønsker å være frempå ved å hjelpe når de som ønsker å endre klima til det bedre.

 I følge Storebrands nettsider, er bedriften «en ledende aktør i det nordiske markedet for langsiktig sparing og forsikring. Bedriften markedsfører gjennom deres reklamer og nettsider at de er ledende på bærekraftig investeringer, at de skaper verdi gjennom det bærekraftige. Inne på deres nettside kan vi finne nye forskjellige sider, som for eksempel har de en egen side om bærekraftige investeringer som kalles «Asset Management». Her får vi vite om alt fra hvordan de styrer investeringene og hvilke selskaper de ikke ønsker å investere i, men siden den siste faktoren er svært omfattende mener Storebrand at de ikke ønsker å investere i selskaper som skader miljøet eller som strider i mot FNs bærekraftsmål. 

https://blogg.toma.no/hs-fs/hubfs/Blog%20Images/5%20tiltak%20for%20økt%20bærekraft%20i%20din%20bedrift.jpg?width=2000&name=5%20tiltak%20for%20økt%20bærekraft%20i%20din%20bedrift.jpg

Klimastrategi

Storebrand som virksomhet ønsker å være sentral i kampen for å bedre miljøet, de ønsker å være med å påvirke samfunnet til å tenke grønt. Bedriften forteller at deres klimastrategi handler om å minimere risiko og maksimerer mulighetene som ligger i bærekraft. Selskapet har over 921 milliarder kroner til forvaltning, derfor føler de et ansvar ved at de må hjelpe til og at de må investere penge riktig. Et eksempel så har virksomheten forpliktet seg til at deres investeringsporteføljer skal ha netto null klimagassutslipp innen senest året 2050.

Bedriften har som mål at deres strategier og investeringsmetoder skal hjelpe dem med å ta investeringsbeslutninger i tråd med forpliktelsene som er skissert i Paris-avtalen. En annet mål de har er at de ønsker å unngå investeringer som bidrar sterkt til klimaendringer. 

Den viktigste metoden bedriften mener kan ha størst effekt i miljøkampen er å bruke eierposisjonen sin, dette vil si at de ønsker å bruke posisjonen sin for å stimulere til ambisiøs klimapraksis hos deres porteføljeselskaper. De skriver også på deres nettside at de beste måtene å få til endring i klimakampen er å være en aktiv eier, og engasjere seg med porteføljeselskaper. De ønsker å finne en positiv dialog med andre bedrifter som ønsker en bedring for klima, med sikte på å støtte deres overgang til aktiviteter med lite karbon og klima. Måten dette vil gjøres er både gjennom individuell dialog og gjennom investorinitiativer som PRI og Climate Action 100+. Dette er bare noe av de få målene Storebrand jobber med gjennom deres klimastrategi.

Storebrands markedsføring

Virksomheten ønsker på mange måter å hjelpe andre bedrifter som jobber mot klimautfordringene, dette er en av måtene de ønsker å vise sin egen bedrift også. Markedsføring er en sentral faktor for at bedriften skal vise seg fram og vise hva de jobber for, måten de har implementert klimavirksomheten inn i markedsføringen deres er ved tjenestene deres. De varsler alle som er eller ønsker å bli kunde av dem at de ønsker en mer bærekraftig hverdag, de viser også fram i alle deres reklamer ved at de har med bilder av natur og jordkloden. De markedsfører også deres prinsipper for markedsføring og hvordan deres bedrift jobber for å bli mer bærekraftige.

Konklusjon

Gjennom alle tiltakene bedriften bruker ser vi at de ønsker å delta på best mulig måte i klimakampen. De har ett syn på hvordan de selv ønsker å bidra, men de har også et syn på at de ønsker å påvirke flest mulig både av private kunder og andre bedrifter. Med samme syn viser bedriften fram at de stiller krav til at deres samarbeidspartnere og leverandører også jobber mot et mer bærekraftig samfunn, både gjennom miljøarbeid og etikk. Ved etikk mener jeg at de skal alltid vise at de faktisk ønsker å et bedre miljø.

Kilder

Lønner det seg for næringslivet å tenke bærekraftig?

I dagens innlegg ønsker jeg å ta for meg FNs bærekraftsmål og hvilken betydning de har for næringslivet i samfunnet. Jeg har også planlagt å ta for meg en virksomhet og hvordan den jobber i forhold til målene. 

Miljøet på jordkloden er i endring og vi er klar over det, men mange velger å se bort grunnet pengesparing og utgifter. Næringslivet blant oss i samfunnet er på en måte splittet, fordi den ene halvparten bryr seg veldig om det bærekraftige mens den andre halvparten bryr seg ikke noe som helst. Ifølge FNs bærekraftmål og mitt forrige blogginnlegg finnes det 17 bærekraftsmål, hvor alle baserer seg på å bedre miljøet for naturen, næringslivet og menneskene på jorda vår. 

Artikkel om bærekraft i bedrifter

Jeg har funnet en artikkel som viser til hvorfor det lønner seg å tenke bærekraftig. Her blir det bærekraftige satt i lys gjennom forsikringsselskapet Storebrand. De mener at det vil lønne seg å jobbe etter en bærekraftig forretningsmodell, som kan hjelpe sånn at vi får ett grønnere samfunn. Ifølge Matthew Smith, som er leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, han sier at verden er i endring. Og han sier at de produktene vi ser mange virksomheter tilbyr i dag, vil om noen år ha dødd ut. Det vil si at mange kunder ikke ønsker bruken av den tjenesten. Eksempler på produkter som vil dø ut er olje og gass, grunnen til at de forsvinner er at de lages av stoffer som er med på å ødelegge og forurense samfunnet våres.

De bedriftene som velger å jobbe eller bidra til en bærekraftig utvikling, vil tjene best på det i det lengste løp. Kunder og andre samarbeidsbedrifter vil i framtiden ønske seg grønne produkter fordi det er det som vil være i fokus der og da. Trolig vil bærekraftige ta over alle måter vi produserer materialer, tjenester og produkter, bedrifter vil også bytte ut produksjonsutstyr som gir forurensende utslipp til annet utstyr som er mer miljøvennlig. Eksempler på slikt utstyr kan være 3D-printere, denne typen utstyr kan produsere nesten hva som helst med ett bærekraftig materiale. 

Problemet med at veldig mange virksomheter ikke velger å bli eller jobbe bærekraftig, er fordi det koster en del penger å endre utstyr eller endre måten å jobbe på. Ifølge Matthew så sier han at det som kan være problemet på innovasjonen av bærekraftig løsning er inngangskostnadene, at førstegangsbetaling av alt som vil være til nytte til en bærekraftig utvikling ofte er høye. 

https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/59ca3d1e59cc68a3cdb6c2ba/1509621079880-00LBVJINVWWIM9QSO2KL/ke17ZwdGBToddI8pDm48kKzAaDJgPw4xFyD3MbPgGlp7gQa3H78H3Y0txjaiv_0fDoOvxcdMmMKkDsyUqMSsMWxHk725yiiHCCLfrh8O1z5QPOohDIaIeljMHgDF5CVlOqpeNLcJ80NK65_fV7S1Ua5JM6RUa7lr0VLxDBGvEFSkgynaf0Oo-4BA6JkAiqGqZtJ3qR9G2BYeA0wOAaeYNg/Modell%405x.png?format=1500w

Storebrand

I emnet vårt (Sosial kommunikasjon), har foreleseren vår Cecilie Staude gitt oss i oppgave å finne en virksomhet å skrive om i en eksamensoppgave. Virksomheten eksamensgruppen min og jeg har valgt er forsikringsselskapet Storebrand, det er et selskap som har bærekraft som fokus i sine investeringer og produkter. Virksomheten «brander» at deres samfunnsansvar er at de deler kunnskap, utdanne og at de er med på støtte ulike organiseringer som vil hjelpe til å oppfylle FNs bærekraftsmål. Her ønsker de å være med å skape bevissthet rundt betydningen av å tenke bærekraftig og hvilken lønnsomhet det vil gi samfunnet.

https://www.psykologforeningen.no/var/psykol/storage/images/media/images/skjermbilde-2019-12-20-09.55.22.png/879680-1-nor-NO/skjermbilde-2019-12-20-09.55.22.png_size-large.png

FNs Bærekraftmål

FNs bærekraftsmål handler om å skape et bedre samfunn og miljø rundt oss, for eksempel ønsker de å gi bedre til god helse hos mennesker som ikke har denne faktoren. De ønsker også å utrydde fattigdom og sult, alt dette ønsker de å endre innen 2030. Det finnes 17 av de bærekraftsmålene og organisasjonen mener at hvis de fleste virksomheter endrer måten de arbeider på, vil vi kunne se en betydelig endring innenfor klimaet og bærekraftige samfunn. Hvis vi prøver å sammenligne virksomheten Storebrand med FNs bærekraftsmål, kan vi se at de jobber veldig for mange av de ulike målene. Som for eksempel så jobber de selv for bedring av god helse og livskvalitet og at folk skal ta en god utdanning, men de er også med på mål nummer 17. Denne handler om at vi alle skal samarbeide for å nå de bærekraftige målene, her ønsker virksomheten å stille opp for de som ønsker å jobbe for å gjøre en forskjell.

Konklusjon

Ved å se på alt det vi har gått igjennom viser det seg at i lengden vil det være lønnsomt å drive med bærekraftig arbeid, men at det muligens vil ta noen år før vi ser en stor endring i samfunnet. Jeg tror også ikke alle av FN sine mål vil være noe næringslivet kan gjøre noe med, som for eksempel å utrydde fattigdom og sult. De målene er det enkelt mennesker, organisasjoner, staten og land som er økonomisk sterke, som kan være med på å endre. Men jeg har troen på at mange virksomheter i næringslivet kan være med på å samarbeide for å støtte organisasjoner som ønsker å gjøre en forskjell. 

Kilder

Sosial kommunikasjon med fokus på bærekraft

Etter en lengre periode med hvor fokuset har vært på eksamen, har vi startet med på ett nytt kapittel innenfor digital markedsføring. Temaet for del 2 i dette kurset skal lære om sosial kommunikasjon i bærekraftperspektiv og foreleseren som skal ha oss igjennom dette temaet heter Cecilie Staude. Denne uken har vært vårt første møte med faget og det virker allerede relevant i forhold til en eventuell jobbhverdag. 

Vi startet uken med å få vite generelt hva vi skal igjennom de neste ukene fremover, men fokus som vil være grunnleggende gjennom temaet er grønt og bærekraft. Bærekraft i seg selv i kan være relevant på alle fronter og bransjer, som i for eksempel at bedrifter kan drive med ansvarlig forbruk og produksjon. Altså isteden for å kaste alt av stoff og ting som er brukt opp kan man gjenbruke tingene, for å spare utslipp av Co2. Når vi ofte snakker om det bærekraftige, tenker man at det kun inngår miljøet og at eksempelvis biler forurenser med utslippene sine. Men det er ikke bare det miljøet som innebærer å være miljøvennlig og bærekraftig. FN har lenge jobbet med å utvikle 17 bærekraftsmål som de har lagt en plan om å nå innen året 2030. Noen av målene handler om å utrydde sult og fattigdom, eller at vi skal ta mer vare på livene på jorden. Hvis vi skal klare å gjennomføre disse målene innen 10 år må alle bedrifter og individuelle mennesker bidra med alt som kan hjelpe å bedre klimaet og miljøet rundt oss. 

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Finn.no basert på det miljøvennlige

Gjennom forelesningene har vi blitt presentert for appen Tise, grunnen til dette er fordi denne virksomheten kan referere til at hvordan løse det bærekraftige problemet som mange bedrifter sliter med i dag. Virksomheten Tise baserer seg på å selge ting som er brukt gjennom sosiale medier. Det samme gjelder virksomheten «Finn.no», finn er nettbutikk hvor folk kan selge nesten hva som helst av både nye og brukte ting. Selv om mange ikke tenker over det, så har finn.no drevet med en gjenbruksløsning ved at folk kan lage seg en bruker hvor de kan selge brukte gjenstander. Finn utvikler seg fortsatt fremover og er ikke bare en gjenbruks butikk lenger, men også startet å fokusere på å hjelpe folk til å finne anstendig arbeid slik at de kan være med å påvirke sine meninger til de bedriftene som ansetter dem.

Virksomheten har lenge vært på markedet og lenge basert seg på at folk kan gi bort eller selge brukte ting til andre som kan se en større verdi i de tingene. Nettbutikken har kanskje basert seg mest på å selge store produkter som hus og forskjellige kjøretøy, men i denne nettbutikken er det lagt til rette for at mennesker skal kunne selge alt de ønsker. Som for eksempel har de en egen side på finn som kalles «finn torget», her selges det brukte møbler, klær og alt som kan være til nytte for mennesker i hverdagen.

Finn´s målgruppe 

Målgruppen til finn baserer seg på oftest på brukte gjenstander og de fleste som bruker denne nettbutikken er oftest i alder hvor personen har mulighet til å selge ting selv og forstår hvordan prosessen fungerer. Virksomheten har en vanvittig stor målgruppe, men hvis vi skal se på den riktige målgruppen så kan vi ikke se på alderen til forbrukerne. Det området vi må se på er hvem som bruker gjenbrukte produkter og de som enten ønsker å spare mest mulig penger, eller de som ikke har råd til å kjøpe nye produkter.

Denne målgruppen baserer seg ikke bare på privat personer men også på bedrifter. Alle ulike bedrifter kan kjøpe og selge produkter på deres nettside eller app, dette er med på å sett finn.no inn i andre målgrupper som kan gi dem økonomisk vekst.

Ved hjelp av sosial medier og digitale plattformer har virksomheten bredt seg utover alles ører i Norge. Dette hjelper nettbutikken til å treffe de riktige målgruppene deres, fordi hver enkelt som lager seg en bruker hos finn.no kan like, lagre og kjøpe de produktene hvert enkelt menneske har behov for. Gjennom alle disse hjelpemidlene over internett starter kundereisen til en kunde. Kundereisen er en strategisk tilnærming for hver enkel prosess en kunde bruker tid på gjennom en hel kjøpsprosess. 

Konklusjon

Finn.no har etablert seg til å bli en av Norges største markedsplasser, og de får stadig nye forbrukere. Det jeg ser etter vår første forelesning i dette temaet, er at nettsteder som finn.no ikke kommer til å dø ut. Men at de kommer til å utvikle seg enda større enn de er i dag. Selv om finn kanskje ikke ser ut til å jobbe med det miljøvennlige, vil jeg si at de fleste som kjenner til virksomheten sier de kjøper kun brukte gjenstander fra folk som ikke vil ha dem lenger.

Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/Finn.no#Finn_torget

Refleksjonsnotat: Første del av kurset i digital markedsføring

Året 2021 skulle bli året for å starte med blanke ark, etter et tungt og langt år med Covid-19. Slik ser det foreløpig ikke ut til å bli med det første; dette vårsemesteret ser ut til å foregå over nettet, på samme måte som store deler av 2020. På nyåret står jeg klar for ett nytt semester på Høyskolen Kristiania, mitt fjerde semester av bacheloren i markedsføring og salgsledelse. For dette semesteret har jeg valgt digital markedsføring som valgfag, og det er kun dette emnet jeg skal ha fokus på denne våren. Den første delen av emnet, er det foreleser Arne Krokan som har hatt ansvaret for å introdusere for oss. Denne delen tar for seg digital økonomi og forretningsmodeller. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på hva jeg har lært i løpet av de fire første ukene, hva jeg synes har vært spesielt interessant, og hva jeg tenker at denne delen av emnet kan bidra med videre, både for min egen del, men også samfunnsmessig. 

Vi startet med en presentasjon av temaene vi skulle gjennom med Arne. Denne presentasjonen synes jeg ble gjennomført på en ryddig og fin måte, med forholdene tatt i betraktning. Jeg kan lett se for meg at det å være foreleser under dagens omstendigheter ikke er en lett oppgave, hvor vi må gjennomføre all skole via Zoom. Dette gir studenter større mulighet til å droppe forelesninger, da man enkelt kan ta for seg skolematerialet på andre tidspunkter. Det er også sannsynlig å tenke at mange vil vike unna undervisning og skolearbeid, da denne formen for undervisning er helt annerledes. Jeg kan bruke meg selv som et eksempel, da jeg tidvis har kjent at motivasjonen svekkes av det å ikke ha et sted å gå til. Gjennom de første ukene synes jeg Arne har vært svært dyktig, spesielt har jeg likt at han har gitt oss oppgaver som skal innleveres ukentlig. Dette har gitt oss et «dytt i ryggen», fordi vi blir nødt til å få med oss undervisningen for å ha godt nok grunnlag til å kunne svare på disse oppgavene. Det har ikke vært noen enkel oppgave å være student heller. Jeg personlig har opplevd det som ganske stressende; det har vært mange innleveringer, og ofte kort tid mellom hver innlevering. Slik jeg ser det har nok dette påvirket kvaliteten på arbeidet mitt til en viss grad. Men selv om at det har vært slitsomt, så har det gjort at jeg har måttet prioritere vekk andre ting som kanskje har vært mer fristende på visse tidspunkt. Dette med å gjøre prioriteringer, og å måtte planlegge ukene mine godt, er noe som har vært veldig lærerikt for min del, og som jeg vil ta med meg videre. 

Konsekvensene av det jeg har lært i den første delen av kurset, er at jeg føler det er mulig å bruke innholdet både i privat- og jobbsammenheng. De temaene vi har gått gjennom har vært svært lærerike, samtidig som man har sett nytteverdien av hvert enkelt tema. De har gitt meg mye kunnskap innenfor mange aspekter, som jeg anser som veldig nyttig til en eventuell fremtidig arbeidsplass. Jeg har også troen på at det vi har lært, vil være relevant i dagens samfunn eller i fremtidens samfunn. Et godt eksempel på dette er temaet om 3D-printing. Dette er en type teknologi som vil bli revolusjonerende gjennom de kommende årene.

Bilde hentet fra: https://premium.vgc.no/v2/images/9ac5e988-641a-4d93-a94d-fecca38932fb?fit=crop&h=1385&w=2048&s=84c4a503f8503e4a3ac67a25d6c79e80da6ab37e

Studieteknikk

I de første forelesningene våre brukte vi mye av tiden på studieteknikker sammen med Marianne Hagelia. Her introduserte hun flere måter vi kan studere smartere på. Marianne har også skrevet en bok, nettopp om studieteknikker. For min egen del så jeg stor nytteverdi i hennes tips og råd om studieteknikker. Jeg synes derfor det var veldig synd at dette ikke fikk mer plass i undervisning, da det ble svært mye informasjon på kort tid. Dette gjorde at det føltes vanskelig å få med seg alt hun hadde å komme med. Dersom det hadde blitt brukt litt mer tid på dette temaet, tror jeg for min egen del at jeg ville hatt større utbytte av disse rådene.

For oss studenter er dette med gode teknikker og metoder svært essensielt. Grunnen til dette er at vi går gjennom irriterende mange timer med forelesninger og eksamener. Dette gir oss veldig liten mulighet til å fokusere på å finne metoder for hvordan vi kan studere bedre, og lære oss undervisningsmaterialet fortere. Jeg har selv lenge syntes skole har vært vanskelig, fordi jeg aldri har hatt noen god måte å lære ting på. Dette gjør selvfølgelig også noe med motivasjonen, ettersom det å ikke ha gode metoder påvirker mestringsfølelsen i negativ grad.

Jeg tror det ville vært svært gunstig for oss studenter, dersom det var fokus på dette temaet helt fra begynnelsen av. Dessverre er det nok ekstremt få som «gidder» å bruke tid på å skaffe seg gode studieteknikker i løpet av de 13 første årene vi tilbringer på skolebenken. Her kan jeg igjen bruke meg selv som et eksempel, da jeg ikke så noen form for nytteverdi i å bruke tid på dette før jeg begynte å studere. Slik jeg ser det ville både jeg og mange andre hatt mye igjen for at skolene satt av mer tid til dette med studieteknikker. Nå som studiehverdagen i veldig stor grad preges internettundervisning og selvstudium, ser man veldig godt hvor viktig det er å ha gode teknikker og metoder, dersom man skal få med seg fagstoffet på en god måte.  

Kunstig intelligens, digitale plattformtjenester og blokkjeder.

Man har ofte enkelttemaer i løpet av et semester som man finner morsommere enn andre temaer. Og i mitt tilfelle var favorittemnet AI (artificial intelligense). Dette temaet går ut på at selvtenkende teknologi blir brukt i mange ulike settinger, som for eksempel selvkjørende biler. Når jeg hører om denne teknologien blir jeg veldig interessert, og jeg mener også at dette temaet kan bidra til samfunnsutvikling i fremtiden. 

Det andre temaet som jeg synes var interessant var digitale plattformtjenester. I dette temaet har Arne Krokan introdusert digitale plattformtjenester som en type forretningsmodell. Denne modellen er basert på digital teknologi som er med på å skape verdi, gjennom å legge til rette for transaksjoner mellom mennesker uavhengig av hverandre. Bloggingen som vi har drevet med gjennom kurset, har vært med på å skape en større forståelse for dette temaet, men også for de andre temaene. Dette har gitt meg kunnskap om hvordan hele systemet fungerer, og jeg har lært hvorfor fagbegreper som transaksjonskostnader, nettverkseffekter og anbefalingsalgoritmer er viktige deler innenfor temaet.

Som sagt var det mange spennende temaer i emnet digital økonomi og forretningsmodeller. Men et siste tema jeg interesserte meg spesielt for var blokkjeder og kryptovaluta. I dette temaet tok vi for oss hvordan den digitale teknologien vil bli revolusjonerende i forskjellige bransjer og innen transaksjonsmuligheter. Tidligere hadde jeg hørt litt om valutaen Bitcoin, og at den har tatt steget inn i aksjemarkedet og verdensøkonomien. Men i dette temaet lærte jeg hva blokkjeder var, og hvilken nytte vi kan ha av det. Jeg lærte også hvilken risiko som eksisterer ved bruk av blokkjeder; som at det for eksempel kan skjule ulovlige tjenester og virksomheter, og at kryptovaluta kan hjelpe kriminelle til å drive med hvitvasking av penger. Med tanke på fremtiden blir det spennende å se hvordan teknologien, og bruken av teknologi, vil endre seg gjennom de nærmeste årene. 

Oppsummering

Gjennom alt det vi har lært og skrevet om sammen med foreleserne Arne Krokan og Marius Vetaas Thomassen, synes jeg at vi har kommet godt i gang med kurset. Det har gitt oss tonnevis med informasjon som vi kan bruke i senere sammenhenger. Jeg synes personlig at det kanskje har vært litt for mange innleveringer så tidlig i kurset. Slik jeg ser det er det sannsynlig å tenke at det har skapt en stressende hverdag for flere av partene som er involvert. Men samtidig har vi lært mye av dette også; vi må prioritere i større grad enn jeg har vært vant til, sette av tid til de ulike innleveringene, samt at vi må forberede oss til for eksempel forelesninger som gjennomføres over internett. Dette ser jeg på som en nyttig erfaring å ha med meg videre, spesielt med tanke på perioden med bacheloroppgaveskriving og i det fremtidige arbeidslivet.

Blokkjeder og krypto – kan det løse utfordringer i det norske samfunnet?

Temaet i mitt åttende innlegg på denne bloggen, handler om blokkjeder og kryptovaluta. Det eksisterer per i dag mange diskusjoner ute i samfunnet vårt, om hvorfor, og hvorfor ikke, dette temaet burde være en del av vår framtid. Denne diskusjonen skal jeg belyse i dette innlegget.

Vi ble introdusert for blockchain (blokkjeder) og kryptovaluta av vår foreleser Arne Krokan. Han har vist oss hvilke betydninger dette temaet kan ha for vår nære fremtid, og hva det kan gjøre med økonomien vår. For bransjer som blir styrt av økonomiske transaksjoner, vil blokkjeder være med på å øke graden av transparens, øke effektiviteten hos virksomhetene og i tillegg fungere som et effektivt våpen mot uønsket innblanding fra eksterne aktører.

Hva er en blockchain (blokkjede)?

En blokkjede er en dynamisk og distribuert database som er med på å muliggjøre registrering, sporing og synliggjøring av alle digitale transaksjoner. Blokkjeden lagrer data i så kalte blokker, som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. Den type bruk av blokkjeder som er mest kjent for vårt samfunn i dag, er Bitcoin og andre kryptovaluta. En blokkjede er også distribusjonsadministrert av et så kalt peer-to-peer-nettverk. Dette er med på å sikre at det ikke er èn sentral administrator av selve blokkjeden. Ifølge SNL (Store Norske Leksikon) kan en blokkjede derfor beskrives som en «åpen og distribuert regnskapsbok, som kan lagre transaksjoner mellom to eller flere parter på en verifiserbar måte». 

Kryptovaluta beskrives enkelt som å være en elektronisk valuta, som eksisterer gjennom det digitale. Det som er spesielt med denne type valuta er at det faktisk ikke er noen som eier valutaen, samt at det ikke er som vanlige fysiske penger; hvor det er sentrale pengeinstitutter som bestemmer verdien av pengene. I kryptovalutaen sitt tilfelle er det etterspørsel og tilbud som styrer verdien, for eksempel i likhet med boligmarkedet, som vil det basere seg på hvor mye folk er villige til å betale for valutaen. To typer kryptovaluta som har dukket opp og vokst seg store de siste årene, er Bitcoin og Ethereum. De baserer seg på teknologien blockchain. For at kryptovalutaen skal fungere, må en blokkjede bygges på etablerte prinsipper for kryptografi. Kryptovalutaen Bitcoin ble etablert i 2009, og ble introdusert av pseudonymet «Satoshi Nakamoto». Kryptovalutaen Ethereum er basert på akkurat samme måte som Bitcoin, bortsett fra at den kommer fra en annen produsent. Ethereum ble etablert i 2015, og er en plattform som baserer seg på kryptovaluta og smarte kontrakter. Ethereum har i løpet av kort tid steget oppover i gradene, til å bli en sterk utfordrer for Bitcoin. 

Blokkjeden – på tide å ta grep?

I en artikkel jeg fant hos teknologirådet, får man rede på mye informasjon om hvordan teknologien rundt blokkjeder og krypto fungerer. Her tar de for seg blant annet hvordan dette fungerer i samfunnet vi er en del av, og ulike egenskaper ved dem. Blokkjeden er hovedsakelig en god løsning for sikker håndtering av ulike transaksjoner og data med spesielle egenskaper. Eksempler på disse egenskapene er: 

  • Permanent og sikker: hver ny blokk lagres sammen med et regnestykke som inneholder informasjon fra den forrige blokken. Hvis noen prøver å endre innholdet, vil det oppdages av de neste blokkene, fordi regnestykket da ikke vil gå opp.
  • Gjennomsiktig: transaksjoner som skjer i blokkjeder er synlige for alle. Selve innholdet er imidlertid kryptert.
  • Desentralisert: en fullstendig kopi av en hel blokkjede befinner seg på flere maskiner. Dette betyr at det er mange beskyttere av dataene.

Hører disse teknologiene hjemme i Norge? 

Det finnes mange varianter av blokkjeder i Norge, og det er mulig å bruke det på andre plattformer enn valuta. Denne type teknologi har egenskaper til å løse en rekke oppgaver, som er sikrere og mer effektivt enn i dagens offentlige og private sektor. Norge har i dag en sterk og velfungerende offentlig sektor, som har tiltro fra befolkningen. Teknologien har stort potensiale på mange fronter innad i sektoren. Ifølge rapporten som Deloitte har gitt ut, mener de at Norge i fremtiden har stor bruk for denne type teknologi, men at på nåværende tidspunkt er det lurt å teste ut teknologien først. 

Utfordringer med blokkjeder og krypto

Ved bruk av blokkjeder og kryptovaluta kan det muligens oppstå utfordringer. Grunnen til dette er at en blokkjede har mulighet til å skjule ulovlige virksomheter, og kan eventuelt bruke mye energi. Eksempler på utfordringer som en blokkjede kan bidra til er; hvitvasking, ulovlig virksomhet og ustabil valuta.

Foreløpig er aktører bak blokkjeder som fungerer som vekslingsbørser uregulert. Dette innebærer at det ikke eksisterer noen krav til å identifisere kundene. På den annen side vedtok EU-kommisjonen i 2018 en endring av hvitvaskingsreguleringen, som stiller krav til at vekslingsbørsene må identifisere alle sine kunder. 

Politiet har analyseverktøy som kan brukes til å gjenkjenne ulike mønstre av mistenkelig art i transaksjoner som ligger åpent i blokkjedene, men dette betyr ikke at de kjenner til identitetene til de dette gjelder. Dette gjør det utfordrende å «ta» noen for å bedrive ulovlig virksomhet, selv om virksomheten blir oppdaget.  

Kryptovalutaen Bitcoin har hittil hatt store verdisvingninger. Dette skyldes i hovedsak at verdien til en kryptovaluta kan «vannes ut», ettersom blokkjeden kan splittes. Troverdigheten kan enkelt svekkes, ettersom ingen individer, institusjoner eller myndigheter sitter med ansvaret. Som en følge av dette fungerer eksempelvis Bitcoin dårlig som vanlig betalingsmiddel. 

En tiltrodd tredjepart

Eksempler på tredjeparter når man snakker om valuta, kan være banker eller børser. Dette er en part som man har tiltro til. Årsaken til at teknologien blokkjeder av mange ses på som en «revolusjon», er at ved bruk av Bitcoin eller andre former for kryptovaluta, vil man ikke lenger behøve en tiltrodd tredjepart. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har påpekt, som følge av Deloitte-rapporten, at denne teknologien er i en tidlig fase, men at de oppfordrer den offentlige sektoren til å begynne med utprøving. 

Enklere tilgang på sykehusjournaler

Slik helsevesenet er bygget opp i dag, har hvert enkelt helseforetak et eget system som inneholder journaler og informasjon knyttet til deres pasienter. En viktig fordel med at systemet er bygget opp på denne måten, er forsikringen om at ingen uvedkommende får tilgang til informasjon om deg og din helse. Dersom du eksempelvis har vært innlagt på Rikshospitalet, vil informasjonen om innleggelsen sendes til fastlegen din, som kan følge deg opp i etterkant. Fastlegen din får da ett dokument, som oppsummerer de viktigste funnene og en plan for oppfølgingen videre. Fastlegen din får ikke automatisk innsyn i alle journaldokumenter som ble laget mens du faktisk var innlagt. Tenk deg at du senere innlegges på A-hus i senere tid, på samme grunnlag som du sist ble innlagt på Rikshospitalet. A-hus vil ikke ha muligheten til å kunne se journalen din fra den forrige innleggelsen, noe man kan tenke seg vil kunne bidra til å vanskeliggjøre behandlingen, i alle fall forsinke prosessen.

Ved å benytte blokkjedeteknologi vil for eksempel A-hus kunne få innsyn i journalen din fra Rikshospitalet. Det er enkelt å se hvordan dette ville kunne føre til forenkling i behandlingen. Allikevel vil bruk av slik teknologi også tillate andre utenforstående å få tilgang til din journal. Dette kan innebære innsyn i sensitive personlige data, noe de fleste mulig ville hatt betenkninger rundt. Man kan jo diskutere hvorvidt dette kunne bidratt til et press på helsevesenet, og om dette presset kunne gjort at man unngikk feilbehandling og andre feilgrep, men det er en lang diskusjon jeg ikke går nærmere inn på her. 

Utviklingen av blokkjede-teknologien

Gjennom utviklingen av blokkjedeteknologien ser man noen viktige milepæler. I 1982 Foreslår David Chaum en teoretisk blokkjede-protokoll. Videre kommer det i 1992 et forslag om å benytte Merkle-tre for å strukturere transaksjoner i en blokk. I 2008 lanserer Satoshi Nakamoto Bitcoin, som blir den første praktiske implementasjonen av en blokkjede. Den siste milepælen ble nådd i 2018 når blokkjeder nådde toppen av Gartner´s «hype-cycle», noe som betydde at blokkjeder ble ansett som en av de mest lovende teknologiene dette året. 

Konklusjon

Ved å se på de ulike faktorene som kan trekkes frem, ser man at det er mulig å belyse dette temaet både med positive og negative sider. Eksempelvis kan man se for seg forenklingen av de økonomiske sidene av samfunnet dersom man ikke lenger var avhengig av en tredjepart. Og det faktum av at valutaen svinger kan i prinsippet medføre positive sider. Men på den annen side kan denne svingningen også medføre negative sider. Som nevnt tidligere i innlegget kan blokkjedene brukes til en rekke andre ting, ved siden av valuta, noe som kan bringe med seg store fordeler for samfunnet og den offentlige sektor. Allikevel kan man, ved å se på utfordringene knyttet til denne teknologien, se at risikoen for et mindre trygt samfunn er til stede. Eksempler som gjør denne risikoen reell er som nevnt blant annet forenklingen av hvitvasking og ulovlig virksomhet, men også knyttet til tilgangen på helseopplysninger dersom det skulle blitt brukt i denne sammenheng også. Ettersom det per i dag ikke eksisterer verktøy som kan hjelpe politiet å finne individer som står bak, er det ikke da sannsynlig å tenke at dette kan medføre en stor risiko både for deg og meg? I alle fall frem til et godt verktøy for dette eksisterer. 

Kilder

Filterbobler og ekkokammer

I dagens samfunn stammer store deler av nyheter og informasjon som vi mennesker tilegner oss, fra digitale plattformer av ulikt slag. Avanserte algoritmer gjør det i dag mulig å skjermes fra all annen informasjon, enn den som passer nettopp deg som person. Resultatene fra våre søk tilpasses etter informasjonen som allerede finnes om oss, og på denne måten sørger mange nettbedrifter for at søkeresultatene passer sammen med det enkelte individ. Dette er som følge av at sosiale medier har utviklet seg fra å være basert på enveiskommunikasjon, til at alle i dag snakker om toveiskommunikasjon. 

Filterboble

Mannen bak begrepet filterboble heter Eli Pariser, en forfatter og internettaktivist. Begrepet ble introdusert av ham i boken «The Filter Bubble» i 2011. Han hevder at det å bli fanget i en filterboble kan ha både farlige og utilsiktede konsekvenser. Årsaken til at Pariser mener dette, er fordi dette fenomenet gjør at mennesker ikke eksponeres for annen informasjon enn den vi tror på selv. På denne måten hindres muligheten til å innta informasjon som kan bidra til å utfordre eller utvide vårt syn på verden. 

Begrepet omhandler altså hvordan man i dagens samfunn har muligheten til å unngå informasjon som ikke stemmer overens med ens egne tanker og meninger. Det er i dag, sammenlignet med tidligere, mye enklere å velge vekk det som ikke interesserer eller engasjerer oss. Man skal ikke langt tilbake i tid før denne muligheten var svært begrenset. Ved å bruke nyhetsplattformer som et eksempel kan vi se på forskjellen mellom en papiravis og en nettavis. I papiravisen blir man nødt til å bla gjennom for å finne det man finner aller mest interessant, noe som innebærer at man med stor sannsynlighet også vil bla forbi saker og oppslag som ikke fenger oss i like stor grad som det vi er på utkikk etter, men vi blir allikevel eksponert for det. I nettavisen kan man enkelt scrolle seg gjennom en rekke artikkeloverskrifter før man kommer til en sak man ønsker å lese mer om. I nettavisen vil du kun bla forbi overskrifter, noe som ikke skaper rom for å bli eksponert for uønsket informasjon. 

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQygp_K-GiUrvs6-RzIW9q_mvb1TnYqA4NE9w&usqp=CAU

Ekkokammer

Dette begrepet brukes om en situasjon der repeterende kommunikasjon forsterker informasjon, ideer og oppfatninger. Et eksempel på dette kan være en facebookgruppe. Her kan en rekke personer med samme meninger og synspunkter samles. Gjennom at de ulike medlemmene fremmer og fronter sine meninger og tanker om det gitte temaet, kan dette bidra til å forsterke andre medlemmers forståelse for temaet. På denne måten gis en gruppe mennesker muligheten til å påvirke hverandre, i den grad at de vil kunne bli mindre mottagelige for motargumenter fra en annen gruppe som har den motsatte mening av dem selv. 

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRPD-NAZlHVz7j8sNSEehvCJkAHj_ZLYRXYmQ&usqp=CAU

Mulige konsekvenser av disse fenomenene

Polarisering er et begrep som av SNL (www.snl.no/polarisering) betegnes som en skjerping av standpunkter. To motstridende poler, i dette tilfellet to ulike oppfatninger, blir forsterket og får dermed økt tyngde. Altså vil den økte tyngden av de to ulike sidene gjøre at muligheten for forening mellom disse minskes. Dette er en høyst sannsynlig konsekvens av fenomene jeg har omtalt over. Ved at mennesker har muligheten til å velge seg ut grupper av samfunnet de ønsker å være en del av, kan man risikere at menneskeheten blir delt, og at man i stadig mindre grad kan påvirke til endret mening. 

Slik digitale plattformer har utviklet seg, kan hvem som helst i dag publisere og fronte informasjon på ulike digitale plattformer. For «mannen på gata» kan det være svært utfordrende å skille mellom seriøse og useriøse aktører. Risikoen for å bli utsatt for usann informasjon økes, for hvert enkelt individ. Dersom man blir et offer for påvirkning av usann informasjon, er man svært utsatt for å ta beslutninger og standpunkter basert på feil grunnlag. Og denne tendensen er, slik internett utvikler seg, økende. 

En siste faktor jeg ønsker å trekke frem som en mulig konsekvens av disse fenomenene, er faren for spredning av falsk informasjon. Å sitte som menneske å vurdere hvorvidt informasjonen man inntar er falsk eller ekte, er en svært vanskelig oppgave dersom man eksempelvis ikke har tilstrekkelig kompetanse, forståelse eller innsikt i det gitte temaet. Det finnes for eksempel i dag grupper av mennesker der ute, som har genuin interesse av å svekke eller påvirke demokratiet. Slik internett fungerer i dag, er det fritt frem for hvem som helst å spre informasjon som har til hensikt å påvirke helt uskyldige menneskers avgjørelser. I det lange løp er dette en utvikling som kan få svært store konsekvenser for samfunnet. 

Avslutningsvis ønsker jeg å trekke frem noe jeg anser som svært viktig i forbindelse med dette teamet; kildekritikk. Slik jeg ser det er dette helt essensielt for at internett skal kunne brukes til å skaffe seg informasjon om gitte temaer. Dette er noe vi i dag lærer om gjennom skolegangen, og som man i større grad ser viktigheten av etterhvert som man blir eldre. En fare jeg personlig ser i dette temaet, er voksne og eldre som ikke har lært dette. Som ikke har lært viktigheten av å vurdere kildene sine. Som ikke er klar over hvor lett det er å manipulere og påvirke folk i sin retning, på falskt grunnlag. Slik jeg ser de fenomenene jeg har omtalt i dette innlegget, er det skummelt å tenke på hvor store konsekvenser dette potensielt kan ha, både for meg som enkeltindivid, og for det frie demokratiske samfunnet vårt. 

Kilder:

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQygp_K-GiUrvs6-RzIW9q_mvb1TnYqA4NE9w&usqp=CAU

  • Bilde 2:

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRPD-NAZlHVz7j8sNSEehvCJkAHj_ZLYRXYmQ&usqp=CAU

Digitale plattformertjenester

Under min 8. forelesning i kurset digital markedsføring, har vi fått i oppgave å skrive et blogginnlegg med hovedfokus på digitale plattformtjenester. I mine tidligere forelesninger har vår foreleser Arne Krokan introdusert oss for ulike plattformer fra dagens samfunn. I oppgaven har jeg valgt å ta for meg forsikringsselskapet Gjensidige som en digital plattform. Jeg skal ta for meg hva Gjensidige er og hva de gjør, samt hvem aktørene deres er. Til slutt vil jeg ta dere gjennom Gjensidiges transaksjonskostnader.

En digital plattform

Nettsiden Atea.no har laget en definisjon på hva en digital plattform er. Ifølge dem er en digital plattform en forretningsmodell optimalisert for å samle, oppbevare og bearbeide data du samler inn, i utgangspunktet fra hvilke som helst kilder du kan hente inn data fra. Man kan sammenligne dette med en nettbank, bare for ulike data. Det som gjør en digital plattform verdiskapende er ved å legge til rette for transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper. Nettsiden mener at det finnes 4 måter å hente ut verdi på; ressurser, tid, penger og risiko.

Hva er Gjensidige? 

Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget av kunder, for kunder. Selskapet tilbyr forsikring til privatpersoner og næringslivet i Norge, Sverige, Danmark og de tre baltiske landene. Dette forsikringsselskapet selger tjenester som hundeforsikring, livsforsikring, reiseforsikring og boligforsikring. Plattformen er tilgjengelig for alle som ønsker seg forsikringer, til det man måtte ønske å sikre. Gjensidige Forsikring ble etablert i 1689 som et brannforsikringsselskap, men har gjennom flere 100 år endret seg til å bli et solid skadeforsikringsselskap. Selskapet har etablert seg til å bli en av de største virksomhetene innen forsikring i Norge, med sine 3700 ansatte og 1 million forbrukere. 

Hvordan fungerer Gjensidige?

Gjensidige Forsikring opererer med at alle forbrukere har en egen profil, hvor hver forbruker kan ha oversikt over forsikringene sine. Denne oversikten kan man enten ha på appen deres, eller på en egen profil på nettsiden deres. På appen gis kunden en god og oversiktlig kontroll over forsikringene sine. Disse kan man samle sammen til én betaling, eller velge å betale hver for seg. Dette er helt opp til kunden selv. Gjensidige ønsker å gi mest til kundene sine, og deler derfor ut forskjellige typer kundefordeler og rabatter. Som for eksempel hvis man har flere forsikringer i gjensidige, kan man samle de slik at man kan få opptil 18% rabatt. En annen fordel selskapet tilbyr er kundeutbytte. Dette er en unik fordel som gjør at Gjensidige deler overskuddet de tjener med kundene sine. Appen til Gjensidige er gratis for alle som eier en smarttelefon, men den negative siden med denne appen er at man ikke kan betale gjennom den. Betalingene skjer gjennom fakturaer, eller en ordning av avtalegiro, men forhåpentligvis vil dette endres i fremtiden.  

https://miro.medium.com/max/4000/1*ALbGMhCgYbtP-67WH5goqA.png

Hvem er aktørene?

Aktørene til Gjensidige er alle som trenger en skadeforsikring eller pensjonsforsikring. Selskapet tilbyr forsikring til alt av gjenstander og dyr som er i eierskap av forbrukeren av forsikringsselskapet. Dét selskapet krever av kundene sine, er å få vite deres privatinformasjon. Grunnen til dette er at selskapet ønsker lage en best mulig forsikring for hver enkelt person.

Gjensidiges transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader går ut på at de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget, når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste. Arne Krokan forklarer i sin bok Nettverksøkonomi, at det finnes 6 ulike typer transaksjonskostnader. 

  • Søkekostnader

Søkekostnader er den tiden forbrukeren bruker på å finne frem til aktuelle alternativer for lignende tjenester (Krokan 2019, s.72). Hos Gjensidige finnes det forskjellige kategorier, som innboforsikring eller bilforsikring. Ved å gå inn på de forskjellige kategoriene, vil søkesystemene til Gjensidige fange opp dette, og dermed kunne begynne å sende deg tilbud om de ulike forsikringene du ønsker deg.

  • Informasjonkostnader

Informasjonskostnader oppstår når forbrukeren ønsker å finne ut mer om tjenesten som tilbys av plattformen (Krokan 2019, s.75). Dette går ut på at når man ønsker å kjøpe eller handle et produkt, vil man gjerne skaffe seg mer spesifikk informasjon om det produktet man planlegger å kjøpe. Denne informasjonen om produktet kan for eksempel være prisen på produktet eller kvaliteten på produktet. Her kan en selger spesialisere informasjon til hver enkelt kunde.

  • Forhandlingkostnader

Forhandlingskostnader er de vilkårene vi må forholde oss til ved å bruke tjenesten (Krokan 2019, s.76). Hos Gjensidige er det gratis å være inne på deres nettsider og appen deres. Det som er forhandlingskostnadene hos bedriften er at man er nødt til å betale for bruken av tjenestene deres. 

  • Vurderings-/beslutningskostnader

Beslutningskostnad/vurderingskostnad skjer i dét forbrukeren velger om de skal bruke tjenesten eller ikke (Krokan 2019, s.77). Dersom man velger å kontakte Gjensidige per telefon vil det kunne påløpe kostnader i form av ringeminutter. Ved å benytte seg av deres digitale plattformer er dette en kostnad man slipper unna, ettersom bruk av disse er helt gratis. Da man har tilgang til den samme informasjonen, og de samme tjenestene, digitalt som over telefon, er denne typen kostnad noe man kan slippe unna når man vurderer å benytte seg av Gjensidiges tjenester. 

  • Evalueringskostnader

Evalueringskostnader skjer etter forbrukeren har fått eller brukt tjenesten (Krokan 2019, s.78). Gjensidige ønsker seg evalueringer av tjenestene de har tilbudt deg etter at du har prøvd dem ut. De har en egen side på nettsiden deres hvor du kan sende inn tilbakemeldinger. Det er viktig at tjenesten leverer etter forventet tjenestekvalitet, grunnen til dette er at det ikke oppstår situasjoner som kan gjøre brukerreisen negativ for kunden.

  • Tvangskostnader

Tvangskostnader fremkommer oftest i en handelssituasjon der man er nødt til å heve kjøpet eller kompensere kunden (Krokan 2019, s.79). Hos Gjensidige vil det ikke forekomme tvangskostnader. Grunnlaget for dette er at man betaler for bruken av tjenesten, og ikke under handelssituasjonen.

Kilder:

3D Printing – en fordel for industrimarkedet?

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave å ta for meg teknologi som kan være relevant i dagens Norge. Derfor har jeg valgt å ta for meg bruken av 3D-print og hvorfor dette er relevant i Norge. Jeg skal også ta for meg hvorfor dette er relevant for ulike bedrifter og hva vi fikk snakket om i forelesningene med Arne Krokan

3D-printing er mer og mer relevant for industribedrifter og produsenter for produkter som lager for eksempel biler. Denne typen teknologi brukes som oftest til å lage modeller for det større bilde av produkter, og med slike 3D-printere kan man lage nesten hva som helst. Det viser seg i stor grad at dette er et av fremtidens nøkkelverktøy, og at utrolig mange yrker vil få bruk for denne teknologien i fremtiden. Det finnes mange positive sider ved bruken av 3D-printing, som at det er en gir høyere effektivisering innenfor produksjon av produkter og bedriftene vil spare mengder av kostnader. Denne typen teknologien er mye grønnere arbeidsmetode enn andre alternativer. Men faren ved utvikling av denne teknologien er at vi kan se at mange forskjellige jobber kan forsvinne, og mange vil ende arbeidsløse. 

I dagens samfunn ser vi 3D-printing i sammenheng til å lage små prototyper av hus og bygninger, slik at bedriftene kan se utseende av sine fremtidige planer. Teknologien brukes også til å lage skulpturer og deler til forskjellige maskiner. På denne måten sparer bedrifter tid og penger ved å få ulike deler laget og sendt til seg fra forskjellige produsenter av de delene. 

https://inhabitat.com/wp-content/blogs.dir/1/files/2014/01/3D-house-printer-Contour-Crafting-1.jpg

Ingeniørene må begynne å drømme igjen

Til dette blogginnlegget har jeg funnet en relevant artikkel som forteller oss hvilke egenskaper en 3D-printer kan gi gjøre eller brukes til. I artikkelen forklares det om at vi står ovenfor en revolusjon i måten vi produserer materialer på. Ved at vi istede fjerner materialer fra et stort emne, nå kan produsere materiale opp fra ingenting. Dette skaper drømmer og nye måter å tenke på hos de som jobber i en bransje som trenger materialer som treverk, plast og metall.

3D-printere kan produsere et produkt på forskjellige måter, dette er også noe artikkelen setter lys på. 3D-printing startet med en skarp UV-lampe som belyste sjikt etter sjikt i et produkt som trinnvis ble senket ned i et kammer med en monomervæske. Dette UV-lyset fikk væsken til å polymerisere og deretter gjort om til plast. Et eksempel av denne typen produksjon er av ulike protomodeller av bygninger og hus som skal etablerer i byer og boligområder. Vi får vite at vi også i dagens samfunn er godt kjent med printing av metall, men at det nå tar av i stor fart. Grunnen til dette er at firmaer som for eksempel Siemens som i dag produserer blant annet dampgassturbiner. Disse turbinene settes sammen av deler som er printet fra en 3D-printer. Siemens mener også at de produktene som er blitt printet fra 3D-printeren er bedre enn de som produseres med tradisjonelle metoder. Måten de printer delene på er med en SLM-printer som er en av de nye måtene å printe på. SLM-printing gjøres ved at materialet blir formet av en laser, dette kalles selektiv lasersmelting og her må produktet være av hardt materialet som for eksempel stål. Rent produksjonsmessig er SLM og andre 3D-printteknologier en revolusjon etter mange år med evolusjon.

3D-printing vil skape mer fleksibilitet og gir muligheter for at vi kan øke hastigheten på innovasjonssyklusen. Med fleksibilitet menes det at de ikke må følge de tradisjonelle produksjonsformene, og at man kan starte å lage deler i alle størrelser og fasonger. Dette er fordi det ikke finnes noe begrensning ved bruken av 3D-printing.

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQl2YcWSPR81GtVYPaubPJE40LB8B62ffVmRIMkSJgbWvorkBjhqG5GXDbjAQ9cA1xMkigVJAOC&usqp=CAc

Hus- og bilindustrien

To industriområder som i fremtiden kommer til å bli effektivisert av 3D-printing er hus- og bilindustrien. Etter hva vi har sett at en 3D-printer kan lage av materiale og hvor fort den lager produktene, ser vi at teknologien allerede nærmer seg til at vi kan lage hele funksjonelle kjøretøy og bygninger. Dette er noe som kommer til å revolusjonere både bil- og husindustrien i stor grad, både ved at det er en mye billigere måte å bygge på og at det mye mer miljøvennlig. Derfor om ikke så mange år vil flere industribedrifter ta i bruk denne typen teknologi. Det har også blitt sett på som negativ å bruke 3D-printing i husindustrien, grunnen til dette er at det er en stor usikkerhet om maskinen klarer å tilfredsstiller krav til isolasjon. Derfor håper de som er i bransjen om at det kan bli brukt som er verktøy og ikke bytte ut arbeidet til menneskene i bedriften.

Arbeidsledighet

Faren ved utviklingen av 3D-printere er at de vil ta over store deler av arbeidet for mange mennesker, noe som vil skape en stor arbeidsledighet i samfunnet. Som for eksempel i produsentindustrien er det utrolig mange som kan ende med å miste jobbene sine i fremtiden. 3D-printing er en 10 ganger mer miljøvennlig og effektivisert en de tradisjonelle metodene å produsere produkter på, dette er noe bedriftene ser på som stor faktor for å bytte ut arbeidskraften med en maskin. De fleste virksomheter ønsker å fremstå som grønne, siden dette er et stort fokus innenfor mange kunder innenfor deres bransje. Og veldig mange bekymrer seg for at utgiften ved bruken av 3D-printing er mye billigere i bruk enn hva mennesker er, dette gir bedrifter veldig mange gode grunner til endre måten de produserer produkter på.

Kilder:

Hvilke sosiale konsekvenser kan forekomme av kunstig intelligens?

I vår 3. forelesning i digital markedsføring fikk vi i oppgave å skrive om noen av de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens. Innenfor dette temaet fikk vi mulighet til å velge å skrive om hvilke yrker som kommer til å forsvinne, eller om nye jobber som vil dukke opp om maskiner tar over yrker. Eller vi kan skrive om arbeidsprosesser som endres. Jobbene våre er voksenes nøkkel til et godt liv. Hva vil skje om folk mister jobbene sine til billigere og raskere erstatninger? Et av de yrkene som er i fare for å bli byttet av maskiner, er postbud. I stedet for at man må vente flere dager på en vare man har bestilt, kan den bli levert på 30 minutter. 

I mitt tidligere blogginnlegg snakket jeg litt om hvordan virksomheten Amazon sine fremtidige planer er, og hvordan de skal endre sine arbeidsprosesser. Bedriften Amazon har mer enn bare planer for de som leverer post, men også butikker, lagerarbeid og de som lager produktene. Alt dette kan bli byttet ut med maskiner programmert med kunstig intelligens. Butikkene blir fullt selvbetjent, lagerarbeid blir fullt automatisert med roboter. Amazon har allerede startet å hel automatisere butikkene sine, disse butikkene er kalt «Amazon Go». Amazon’s har planer om å bygge droner som kan levere post, droner som kan navigere selv til de ulike destinasjonene varene skal. I følge Amazon-sjefen Jeff Bezos, vil disse dronene bli en realitet i løpet av fire til fem år. Denne typen teknologi vil først forventes i noe få byer i USA, grunnen til dette er at de trenger godkjenning fra luftfartsrådet (Federal Aviation Administration) før de får lov til å sende dem i lufta. Dronene er lagd med inspirasjon fra en bikube, visjonen til Amazon er å lage et varelager likt som en bikube hvor dronene flyr inn og ut fra lageret på autopilot. Inne på lageret laster mennesker opp pakker på dronene, men denne jobben kan også bli byttet ut av maskiner. Post-dronene kalles for Amazon Prime Air og den kan bære varer som veier 2.25 kilogram, og varen må være liten nok til å passe i esken dronen kan bære. Amazon Prime Air kan lever pakker til destinasjoner innenfor en 16 km radius, og derfor velger de å teste denne teknologien i byene i USA. 

https://g.acdn.no/obscura/API/dynamic/r1/escenic/tr_1080_608_l_f/0000/archive/05210/20131202_Amazon_Dr_5210282a.jpg?chk=5D0D09

Andre sosiale konsekvenser som kan forekomme ved kunstig intelligens er yrker som blir brukt som fraktemidler. I vår 4 forelesning med Arne Krokan, fikk vi vite Kina allerede har utviklet biler som kjører med autopilot. Denne teknologien vi trodde skulle komme om flere år, er her allerede. Tesla er også ute med halv automatiserte biler og biler med tjenesten å parkere av seg selv. Det betyr bare at vi ikke er mange år unna før vi ser hel automatiserte biler i Norge også. 

Lastebilsjåfører står også i faren for å miste jobbene sine, siden bedriften Volvo Trucks har i 20 år jobbet for å automatisere lastebilene sine med kunstig intelligens. Foreløpig er planen at KI skal gjøre det lettere for lastebilsjåførene frakte lasten fra A til B. Grunnlaget for automatiseringen til lastebilene er på grunn av sikkerheten for lasten og sjåførene forteller Carl Johan Almqvist som er sikkerhetsdirektør for Volvo Trucks. Men trolig i fremtiden vil nok lastebilene kjøre uten noen sjåfør til stede. Vi vet allerede at den første lastebilen uten førerhus har blitt testet ut i Sverige. Utviklerne Einride og DB Schenker ønsker og mener det produktet er klar for å komme ut på markedet i nær fremtid. Dette er en lastebil helt uten fører og den kalles T-pod.

I fremtiden er det nok ikke bare lastebiler vi kommer til å være automatisert, men også yrkeskjøretøy som tog, buss, skip og muligens kanskje fly. Men ifølge Almqvist må grunnprinsippene må være i takt hvis vi noen gang skal få se alt dette i fremtiden. 

Samfunnet stiller spørsmål til digitalisering av yrker. Mange er veldig usikre på det med å miste jobbene sine, og at det ikke vil komme muligheter for at det dukker opp nye jobber. ILO, som er den internasjonale arbeidstaker organisasjonen, mener at et grønt skifte vil gi tilgang på tonnevis av nye jobber. Men organisasjonen mener også at robotiseringen vil skape konflikt på arbeidsmarkedet. Dette vil så skape konsekvenser i form av voksende materiell ulikhet, polarisering og konflikter rundt opplevelsen av den teknologiske utvikling på dette området. 

Det er veldig mange som ser på digitalisering i arbeidsmarkedet som farlig, men det kan fort mulig være en bedring hos mange bedrifter og deres ansatte.  

Kilder:

Kunstig intelligens – fremtidens hjelpemiddel

Kunstig intelligens er jo noe som eksisterer i stor grad i samfunnet, og som vi blir eksponert for i hverdagen – kanskje uten å egentlig tenke over at det faktisk er kunstig intelligens? I dette innlegget skal jeg ta for meg et tema som muligens er en av nåtidens og fremtidens viktigste verktøy, nemlig kunstig intelligens. Dette verktøyet utvikler seg for hver dag som går, og vi har allerede kommet langt på vei. Blant annet ved at vi kan snakke med roboter i mange telefonsamtaler som angår kjøp og salg av tjenester over telefon. Kunstig intelligens, også kjent som AI (Artificial Intelligence), har de siste årene spredt seg ut til befolkningen gjennom teknologiske produkter og tjenester. Denne tjenesten har blitt skapt for å forenkle hverdagen vår som et hjelpemiddel. Kunstig intelligens kan defineres som en form for informasjonsteknologi. Denne teknologien fremstår som svært intelligent. Ifølge Regjeringen (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/?ch=3) er kunstig intelligens «systemer som utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål».

https://www.negotia.no/var/ezwebin_site/storage/images/_aliases/large/media/images/kunstig-intelligens-adobestock.jpg/409840-1-nor-NO/kunstig-intelligens-adobestock.jpg.jpg

I vår andre forelesning av kurset digital markedsføring, snakket vi om at maskinene overtar på arbeidsmarkedet. Teknologien er både billigere og raskere, enn hva et normlt menneske kan yte av arbeidskapasitet til bedrifter. Den typen kunstig intelligens de fleste i samfunnet kjenner til i dag, er Apples design som kalles «Siri». Dette er et tillegg som finnes på alle apple-produkter, som man kan snakke til. Man kan stille spørsmål og få svar, men man kan også bruke Siri som en søkemotor for å raskt finne det man er ute etter på enheten. Et godt eksempel på dette, som vi fikk presentert under forelesningen, er bedriften Amazon. De planlegger å endre sine tjenester. For eksempel skal posten fraktes av droner, og ikke av mennesker som benytter et fremkomstmiddel. Amazon arbeider for å automatisere mest mulig av bedriften sin, ved bruk av AI. Her utvikler de en form for kunstig intelligens i teknologien sin. Bedriften har et ønske om at selskapet i løpet av et par år skal være så automatisert, at posten både pakkes og fraktes av roboter fra deres fabrikk. 

Artikkel fra Visolit

Kunstig intelligens brukes til svært mye i dagens samfunn, og vi ser at det foregår stadig utvikling innen bruken av dette. Man kan blant annet se det innen ulik produksjon, og eksempelvis i kundeservice hos flere firmaer, blant annet hos forsikringsselskaper og teleoperatører. Kunstig intelligens finnes også i form av maskinlæring. Dette går ut på at en datamaskin kan løse oppgaver, uten at den har fått noe form for instruksjoner fra et menneske. Et eksempel som henviser til dette er algoritmer. Her foreslår «intelligente» søkemotorer treff basert på innhentet data fra dine tidligere søk. En type maskinlæring i dagens samfunn er FAT-ML, også kalt «Fairness, Accountability and Transparency in Machine Learning». Denne typen AI går ut på at vi må kunne forsikre oss om at beslutninger som tas på bakgrunn av analyser og beregninger, og som er utført ved hjelp av AI og maskinlæring, ble tatt på riktig grunnlag. Altså at maskinene tar beslutninger basert på rettferdig grunnlag etter beregningene. 

(Figur 1: Forenklet oversikt over hva som inngår i kunstig intelligente systemer – Kilde: Independent High-Level Expert Group on Artificial Intelligence set up by the European Commissio)

I artikkelen (https://www.visolit.no/artikler/infographic-kunstig-intelligens-hvordan-ser-fremtiden-ut) jeg har tatt for meg, får vi vite mer om utfordringer og muligheter knyttet til kunstig intelligens. Visolit forteller at i årene fremover, er planen at kunstig intelligens skal bli mer menneskelig. Allerede i dag har vi maskiner som er selvlærende, ved at de evner å identifisere avanserte mønstre og lære seg disse. Flere store aktører, som Facebook og Accenture, har begynt utvikling av et verktøy som kan analysere maskiner og beslutningsprosessen i systemene deres. Denne typen kunstig intelligens er kalt Ethical Artificial Intelligence. Det er også planer om et Explainable Artificial Intelligence (XAI), som går ut på at maskiner kan svare på spørsmål, som «hvorfor ble et alternativ valgt bort?» og «har systemet gjort en feil, eller har det lyktes?». Altså spørsmål som mennesker er usikre på, eller ikke vet. 

Fordeler og ulemper jeg ser ved AI? 

Kunstig intelligens er på en måte som en teknologisk hjerne som kan tenke på egenhånd, og som kan ta egne valg. Jeg personlig har alltid vært veldig skeptisk til å la en maskin overta ansvaret, for det jeg selv kan ha ansvaret for. Jeg har alltid sammenlignet kunstig intelligens med det man kan se på film. For eksempel at roboter kan tenke selv, og ender opp med å ta over verden, slik som i filmene «Terminator» og «I Am A Robot». Ved siden av det skeptiske, synes jeg også utviklingen av denne teknologien virker veldig spennende. Fordelene med kunstig intelligens, tenker jeg, er at det kan være med på å forenkle livs- og kvalitetssituasjonen til mennesker og bedrifter. Ulempene er jo at man kan manipulere maskiner til å gjøre som en selv vil, om man ikke kan stole på de beslutningene som blir tatt av en maskin. Det blir for eksempel ofte stilt spørsmål ved problemstillinger om ansvarsfordeling, hvis en algoritme slår feil. Denne typen ulemper, slik jeg ser det, kan fort bli enda vanskeligere å håndtere dersom alt blir automatisert.