Blokkjeder og krypto – kan det løse utfordringer i det norske samfunnet?

Temaet i mitt åttende innlegg på denne bloggen, handler om blokkjeder og kryptovaluta. Det eksisterer per i dag mange diskusjoner ute i samfunnet vårt, om hvorfor, og hvorfor ikke, dette temaet burde være en del av vår framtid. Denne diskusjonen skal jeg belyse i dette innlegget.

Vi ble introdusert for blockchain (blokkjeder) og kryptovaluta av vår foreleser Arne Krokan. Han har vist oss hvilke betydninger dette temaet kan ha for vår nære fremtid, og hva det kan gjøre med økonomien vår. For bransjer som blir styrt av økonomiske transaksjoner, vil blokkjeder være med på å øke graden av transparens, øke effektiviteten hos virksomhetene og i tillegg fungere som et effektivt våpen mot uønsket innblanding fra eksterne aktører.

Hva er en blockchain (blokkjede)?

En blokkjede er en dynamisk og distribuert database som er med på å muliggjøre registrering, sporing og synliggjøring av alle digitale transaksjoner. Blokkjeden lagrer data i så kalte blokker, som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. Den type bruk av blokkjeder som er mest kjent for vårt samfunn i dag, er Bitcoin og andre kryptovaluta. En blokkjede er også distribusjonsadministrert av et så kalt peer-to-peer-nettverk. Dette er med på å sikre at det ikke er èn sentral administrator av selve blokkjeden. Ifølge SNL (Store Norske Leksikon) kan en blokkjede derfor beskrives som en «åpen og distribuert regnskapsbok, som kan lagre transaksjoner mellom to eller flere parter på en verifiserbar måte». 

Kryptovaluta beskrives enkelt som å være en elektronisk valuta, som eksisterer gjennom det digitale. Det som er spesielt med denne type valuta er at det faktisk ikke er noen som eier valutaen, samt at det ikke er som vanlige fysiske penger; hvor det er sentrale pengeinstitutter som bestemmer verdien av pengene. I kryptovalutaen sitt tilfelle er det etterspørsel og tilbud som styrer verdien, for eksempel i likhet med boligmarkedet, som vil det basere seg på hvor mye folk er villige til å betale for valutaen. To typer kryptovaluta som har dukket opp og vokst seg store de siste årene, er Bitcoin og Ethereum. De baserer seg på teknologien blockchain. For at kryptovalutaen skal fungere, må en blokkjede bygges på etablerte prinsipper for kryptografi. Kryptovalutaen Bitcoin ble etablert i 2009, og ble introdusert av pseudonymet «Satoshi Nakamoto». Kryptovalutaen Ethereum er basert på akkurat samme måte som Bitcoin, bortsett fra at den kommer fra en annen produsent. Ethereum ble etablert i 2015, og er en plattform som baserer seg på kryptovaluta og smarte kontrakter. Ethereum har i løpet av kort tid steget oppover i gradene, til å bli en sterk utfordrer for Bitcoin. 

Blokkjeden – på tide å ta grep?

I en artikkel jeg fant hos teknologirådet, får man rede på mye informasjon om hvordan teknologien rundt blokkjeder og krypto fungerer. Her tar de for seg blant annet hvordan dette fungerer i samfunnet vi er en del av, og ulike egenskaper ved dem. Blokkjeden er hovedsakelig en god løsning for sikker håndtering av ulike transaksjoner og data med spesielle egenskaper. Eksempler på disse egenskapene er: 

  • Permanent og sikker: hver ny blokk lagres sammen med et regnestykke som inneholder informasjon fra den forrige blokken. Hvis noen prøver å endre innholdet, vil det oppdages av de neste blokkene, fordi regnestykket da ikke vil gå opp.
  • Gjennomsiktig: transaksjoner som skjer i blokkjeder er synlige for alle. Selve innholdet er imidlertid kryptert.
  • Desentralisert: en fullstendig kopi av en hel blokkjede befinner seg på flere maskiner. Dette betyr at det er mange beskyttere av dataene.

Hører disse teknologiene hjemme i Norge? 

Det finnes mange varianter av blokkjeder i Norge, og det er mulig å bruke det på andre plattformer enn valuta. Denne type teknologi har egenskaper til å løse en rekke oppgaver, som er sikrere og mer effektivt enn i dagens offentlige og private sektor. Norge har i dag en sterk og velfungerende offentlig sektor, som har tiltro fra befolkningen. Teknologien har stort potensiale på mange fronter innad i sektoren. Ifølge rapporten som Deloitte har gitt ut, mener de at Norge i fremtiden har stor bruk for denne type teknologi, men at på nåværende tidspunkt er det lurt å teste ut teknologien først. 

Utfordringer med blokkjeder og krypto

Ved bruk av blokkjeder og kryptovaluta kan det muligens oppstå utfordringer. Grunnen til dette er at en blokkjede har mulighet til å skjule ulovlige virksomheter, og kan eventuelt bruke mye energi. Eksempler på utfordringer som en blokkjede kan bidra til er; hvitvasking, ulovlig virksomhet og ustabil valuta.

Foreløpig er aktører bak blokkjeder som fungerer som vekslingsbørser uregulert. Dette innebærer at det ikke eksisterer noen krav til å identifisere kundene. På den annen side vedtok EU-kommisjonen i 2018 en endring av hvitvaskingsreguleringen, som stiller krav til at vekslingsbørsene må identifisere alle sine kunder. 

Politiet har analyseverktøy som kan brukes til å gjenkjenne ulike mønstre av mistenkelig art i transaksjoner som ligger åpent i blokkjedene, men dette betyr ikke at de kjenner til identitetene til de dette gjelder. Dette gjør det utfordrende å «ta» noen for å bedrive ulovlig virksomhet, selv om virksomheten blir oppdaget.  

Kryptovalutaen Bitcoin har hittil hatt store verdisvingninger. Dette skyldes i hovedsak at verdien til en kryptovaluta kan «vannes ut», ettersom blokkjeden kan splittes. Troverdigheten kan enkelt svekkes, ettersom ingen individer, institusjoner eller myndigheter sitter med ansvaret. Som en følge av dette fungerer eksempelvis Bitcoin dårlig som vanlig betalingsmiddel. 

En tiltrodd tredjepart

Eksempler på tredjeparter når man snakker om valuta, kan være banker eller børser. Dette er en part som man har tiltro til. Årsaken til at teknologien blokkjeder av mange ses på som en «revolusjon», er at ved bruk av Bitcoin eller andre former for kryptovaluta, vil man ikke lenger behøve en tiltrodd tredjepart. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har påpekt, som følge av Deloitte-rapporten, at denne teknologien er i en tidlig fase, men at de oppfordrer den offentlige sektoren til å begynne med utprøving. 

Enklere tilgang på sykehusjournaler

Slik helsevesenet er bygget opp i dag, har hvert enkelt helseforetak et eget system som inneholder journaler og informasjon knyttet til deres pasienter. En viktig fordel med at systemet er bygget opp på denne måten, er forsikringen om at ingen uvedkommende får tilgang til informasjon om deg og din helse. Dersom du eksempelvis har vært innlagt på Rikshospitalet, vil informasjonen om innleggelsen sendes til fastlegen din, som kan følge deg opp i etterkant. Fastlegen din får da ett dokument, som oppsummerer de viktigste funnene og en plan for oppfølgingen videre. Fastlegen din får ikke automatisk innsyn i alle journaldokumenter som ble laget mens du faktisk var innlagt. Tenk deg at du senere innlegges på A-hus i senere tid, på samme grunnlag som du sist ble innlagt på Rikshospitalet. A-hus vil ikke ha muligheten til å kunne se journalen din fra den forrige innleggelsen, noe man kan tenke seg vil kunne bidra til å vanskeliggjøre behandlingen, i alle fall forsinke prosessen.

Ved å benytte blokkjedeteknologi vil for eksempel A-hus kunne få innsyn i journalen din fra Rikshospitalet. Det er enkelt å se hvordan dette ville kunne føre til forenkling i behandlingen. Allikevel vil bruk av slik teknologi også tillate andre utenforstående å få tilgang til din journal. Dette kan innebære innsyn i sensitive personlige data, noe de fleste mulig ville hatt betenkninger rundt. Man kan jo diskutere hvorvidt dette kunne bidratt til et press på helsevesenet, og om dette presset kunne gjort at man unngikk feilbehandling og andre feilgrep, men det er en lang diskusjon jeg ikke går nærmere inn på her. 

Utviklingen av blokkjede-teknologien

Gjennom utviklingen av blokkjedeteknologien ser man noen viktige milepæler. I 1982 Foreslår David Chaum en teoretisk blokkjede-protokoll. Videre kommer det i 1992 et forslag om å benytte Merkle-tre for å strukturere transaksjoner i en blokk. I 2008 lanserer Satoshi Nakamoto Bitcoin, som blir den første praktiske implementasjonen av en blokkjede. Den siste milepælen ble nådd i 2018 når blokkjeder nådde toppen av Gartner´s «hype-cycle», noe som betydde at blokkjeder ble ansett som en av de mest lovende teknologiene dette året. 

Konklusjon

Ved å se på de ulike faktorene som kan trekkes frem, ser man at det er mulig å belyse dette temaet både med positive og negative sider. Eksempelvis kan man se for seg forenklingen av de økonomiske sidene av samfunnet dersom man ikke lenger var avhengig av en tredjepart. Og det faktum av at valutaen svinger kan i prinsippet medføre positive sider. Men på den annen side kan denne svingningen også medføre negative sider. Som nevnt tidligere i innlegget kan blokkjedene brukes til en rekke andre ting, ved siden av valuta, noe som kan bringe med seg store fordeler for samfunnet og den offentlige sektor. Allikevel kan man, ved å se på utfordringene knyttet til denne teknologien, se at risikoen for et mindre trygt samfunn er til stede. Eksempler som gjør denne risikoen reell er som nevnt blant annet forenklingen av hvitvasking og ulovlig virksomhet, men også knyttet til tilgangen på helseopplysninger dersom det skulle blitt brukt i denne sammenheng også. Ettersom det per i dag ikke eksisterer verktøy som kan hjelpe politiet å finne individer som står bak, er det ikke da sannsynlig å tenke at dette kan medføre en stor risiko både for deg og meg? I alle fall frem til et godt verktøy for dette eksisterer. 

Kilder

Filterbobler og ekkokammer

I dagens samfunn stammer store deler av nyheter og informasjon som vi mennesker tilegner oss, fra digitale plattformer av ulikt slag. Avanserte algoritmer gjør det i dag mulig å skjermes fra all annen informasjon, enn den som passer nettopp deg som person. Resultatene fra våre søk tilpasses etter informasjonen som allerede finnes om oss, og på denne måten sørger mange nettbedrifter for at søkeresultatene passer sammen med det enkelte individ. Dette er som følge av at sosiale medier har utviklet seg fra å være basert på enveiskommunikasjon, til at alle i dag snakker om toveiskommunikasjon. 

Filterboble

Mannen bak begrepet filterboble heter Eli Pariser, en forfatter og internettaktivist. Begrepet ble introdusert av ham i boken «The Filter Bubble» i 2011. Han hevder at det å bli fanget i en filterboble kan ha både farlige og utilsiktede konsekvenser. Årsaken til at Pariser mener dette, er fordi dette fenomenet gjør at mennesker ikke eksponeres for annen informasjon enn den vi tror på selv. På denne måten hindres muligheten til å innta informasjon som kan bidra til å utfordre eller utvide vårt syn på verden. 

Begrepet omhandler altså hvordan man i dagens samfunn har muligheten til å unngå informasjon som ikke stemmer overens med ens egne tanker og meninger. Det er i dag, sammenlignet med tidligere, mye enklere å velge vekk det som ikke interesserer eller engasjerer oss. Man skal ikke langt tilbake i tid før denne muligheten var svært begrenset. Ved å bruke nyhetsplattformer som et eksempel kan vi se på forskjellen mellom en papiravis og en nettavis. I papiravisen blir man nødt til å bla gjennom for å finne det man finner aller mest interessant, noe som innebærer at man med stor sannsynlighet også vil bla forbi saker og oppslag som ikke fenger oss i like stor grad som det vi er på utkikk etter, men vi blir allikevel eksponert for det. I nettavisen kan man enkelt scrolle seg gjennom en rekke artikkeloverskrifter før man kommer til en sak man ønsker å lese mer om. I nettavisen vil du kun bla forbi overskrifter, noe som ikke skaper rom for å bli eksponert for uønsket informasjon. 

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQygp_K-GiUrvs6-RzIW9q_mvb1TnYqA4NE9w&usqp=CAU

Ekkokammer

Dette begrepet brukes om en situasjon der repeterende kommunikasjon forsterker informasjon, ideer og oppfatninger. Et eksempel på dette kan være en facebookgruppe. Her kan en rekke personer med samme meninger og synspunkter samles. Gjennom at de ulike medlemmene fremmer og fronter sine meninger og tanker om det gitte temaet, kan dette bidra til å forsterke andre medlemmers forståelse for temaet. På denne måten gis en gruppe mennesker muligheten til å påvirke hverandre, i den grad at de vil kunne bli mindre mottagelige for motargumenter fra en annen gruppe som har den motsatte mening av dem selv. 

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRPD-NAZlHVz7j8sNSEehvCJkAHj_ZLYRXYmQ&usqp=CAU

Mulige konsekvenser av disse fenomenene

Polarisering er et begrep som av SNL (www.snl.no/polarisering) betegnes som en skjerping av standpunkter. To motstridende poler, i dette tilfellet to ulike oppfatninger, blir forsterket og får dermed økt tyngde. Altså vil den økte tyngden av de to ulike sidene gjøre at muligheten for forening mellom disse minskes. Dette er en høyst sannsynlig konsekvens av fenomene jeg har omtalt over. Ved at mennesker har muligheten til å velge seg ut grupper av samfunnet de ønsker å være en del av, kan man risikere at menneskeheten blir delt, og at man i stadig mindre grad kan påvirke til endret mening. 

Slik digitale plattformer har utviklet seg, kan hvem som helst i dag publisere og fronte informasjon på ulike digitale plattformer. For «mannen på gata» kan det være svært utfordrende å skille mellom seriøse og useriøse aktører. Risikoen for å bli utsatt for usann informasjon økes, for hvert enkelt individ. Dersom man blir et offer for påvirkning av usann informasjon, er man svært utsatt for å ta beslutninger og standpunkter basert på feil grunnlag. Og denne tendensen er, slik internett utvikler seg, økende. 

En siste faktor jeg ønsker å trekke frem som en mulig konsekvens av disse fenomenene, er faren for spredning av falsk informasjon. Å sitte som menneske å vurdere hvorvidt informasjonen man inntar er falsk eller ekte, er en svært vanskelig oppgave dersom man eksempelvis ikke har tilstrekkelig kompetanse, forståelse eller innsikt i det gitte temaet. Det finnes for eksempel i dag grupper av mennesker der ute, som har genuin interesse av å svekke eller påvirke demokratiet. Slik internett fungerer i dag, er det fritt frem for hvem som helst å spre informasjon som har til hensikt å påvirke helt uskyldige menneskers avgjørelser. I det lange løp er dette en utvikling som kan få svært store konsekvenser for samfunnet. 

Avslutningsvis ønsker jeg å trekke frem noe jeg anser som svært viktig i forbindelse med dette teamet; kildekritikk. Slik jeg ser det er dette helt essensielt for at internett skal kunne brukes til å skaffe seg informasjon om gitte temaer. Dette er noe vi i dag lærer om gjennom skolegangen, og som man i større grad ser viktigheten av etterhvert som man blir eldre. En fare jeg personlig ser i dette temaet, er voksne og eldre som ikke har lært dette. Som ikke har lært viktigheten av å vurdere kildene sine. Som ikke er klar over hvor lett det er å manipulere og påvirke folk i sin retning, på falskt grunnlag. Slik jeg ser de fenomenene jeg har omtalt i dette innlegget, er det skummelt å tenke på hvor store konsekvenser dette potensielt kan ha, både for meg som enkeltindivid, og for det frie demokratiske samfunnet vårt. 

Kilder:

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQygp_K-GiUrvs6-RzIW9q_mvb1TnYqA4NE9w&usqp=CAU

  • Bilde 2:

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRPD-NAZlHVz7j8sNSEehvCJkAHj_ZLYRXYmQ&usqp=CAU

Digitale plattformertjenester

Under min 8. forelesning i kurset digital markedsføring, har vi fått i oppgave å skrive et blogginnlegg med hovedfokus på digitale plattformtjenester. I mine tidligere forelesninger har vår foreleser Arne Krokan introdusert oss for ulike plattformer fra dagens samfunn. I oppgaven har jeg valgt å ta for meg forsikringsselskapet Gjensidige som en digital plattform. Jeg skal ta for meg hva Gjensidige er og hva de gjør, samt hvem aktørene deres er. Til slutt vil jeg ta dere gjennom Gjensidiges transaksjonskostnader.

En digital plattform

Nettsiden Atea.no har laget en definisjon på hva en digital plattform er. Ifølge dem er en digital plattform en forretningsmodell optimalisert for å samle, oppbevare og bearbeide data du samler inn, i utgangspunktet fra hvilke som helst kilder du kan hente inn data fra. Man kan sammenligne dette med en nettbank, bare for ulike data. Det som gjør en digital plattform verdiskapende er ved å legge til rette for transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper. Nettsiden mener at det finnes 4 måter å hente ut verdi på; ressurser, tid, penger og risiko.

Hva er Gjensidige? 

Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget av kunder, for kunder. Selskapet tilbyr forsikring til privatpersoner og næringslivet i Norge, Sverige, Danmark og de tre baltiske landene. Dette forsikringsselskapet selger tjenester som hundeforsikring, livsforsikring, reiseforsikring og boligforsikring. Plattformen er tilgjengelig for alle som ønsker seg forsikringer, til det man måtte ønske å sikre. Gjensidige Forsikring ble etablert i 1689 som et brannforsikringsselskap, men har gjennom flere 100 år endret seg til å bli et solid skadeforsikringsselskap. Selskapet har etablert seg til å bli en av de største virksomhetene innen forsikring i Norge, med sine 3700 ansatte og 1 million forbrukere. 

Hvordan fungerer Gjensidige?

Gjensidige Forsikring opererer med at alle forbrukere har en egen profil, hvor hver forbruker kan ha oversikt over forsikringene sine. Denne oversikten kan man enten ha på appen deres, eller på en egen profil på nettsiden deres. På appen gis kunden en god og oversiktlig kontroll over forsikringene sine. Disse kan man samle sammen til én betaling, eller velge å betale hver for seg. Dette er helt opp til kunden selv. Gjensidige ønsker å gi mest til kundene sine, og deler derfor ut forskjellige typer kundefordeler og rabatter. Som for eksempel hvis man har flere forsikringer i gjensidige, kan man samle de slik at man kan få opptil 18% rabatt. En annen fordel selskapet tilbyr er kundeutbytte. Dette er en unik fordel som gjør at Gjensidige deler overskuddet de tjener med kundene sine. Appen til Gjensidige er gratis for alle som eier en smarttelefon, men den negative siden med denne appen er at man ikke kan betale gjennom den. Betalingene skjer gjennom fakturaer, eller en ordning av avtalegiro, men forhåpentligvis vil dette endres i fremtiden.  

https://miro.medium.com/max/4000/1*ALbGMhCgYbtP-67WH5goqA.png

Hvem er aktørene?

Aktørene til Gjensidige er alle som trenger en skadeforsikring eller pensjonsforsikring. Selskapet tilbyr forsikring til alt av gjenstander og dyr som er i eierskap av forbrukeren av forsikringsselskapet. Dét selskapet krever av kundene sine, er å få vite deres privatinformasjon. Grunnen til dette er at selskapet ønsker lage en best mulig forsikring for hver enkelt person.

Gjensidiges transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader går ut på at de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget, når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste. Arne Krokan forklarer i sin bok Nettverksøkonomi, at det finnes 6 ulike typer transaksjonskostnader. 

  • Søkekostnader

Søkekostnader er den tiden forbrukeren bruker på å finne frem til aktuelle alternativer for lignende tjenester (Krokan 2019, s.72). Hos Gjensidige finnes det forskjellige kategorier, som innboforsikring eller bilforsikring. Ved å gå inn på de forskjellige kategoriene, vil søkesystemene til Gjensidige fange opp dette, og dermed kunne begynne å sende deg tilbud om de ulike forsikringene du ønsker deg.

  • Informasjonkostnader

Informasjonskostnader oppstår når forbrukeren ønsker å finne ut mer om tjenesten som tilbys av plattformen (Krokan 2019, s.75). Dette går ut på at når man ønsker å kjøpe eller handle et produkt, vil man gjerne skaffe seg mer spesifikk informasjon om det produktet man planlegger å kjøpe. Denne informasjonen om produktet kan for eksempel være prisen på produktet eller kvaliteten på produktet. Her kan en selger spesialisere informasjon til hver enkelt kunde.

  • Forhandlingkostnader

Forhandlingskostnader er de vilkårene vi må forholde oss til ved å bruke tjenesten (Krokan 2019, s.76). Hos Gjensidige er det gratis å være inne på deres nettsider og appen deres. Det som er forhandlingskostnadene hos bedriften er at man er nødt til å betale for bruken av tjenestene deres. 

  • Vurderings-/beslutningskostnader

Beslutningskostnad/vurderingskostnad skjer i dét forbrukeren velger om de skal bruke tjenesten eller ikke (Krokan 2019, s.77). Dersom man velger å kontakte Gjensidige per telefon vil det kunne påløpe kostnader i form av ringeminutter. Ved å benytte seg av deres digitale plattformer er dette en kostnad man slipper unna, ettersom bruk av disse er helt gratis. Da man har tilgang til den samme informasjonen, og de samme tjenestene, digitalt som over telefon, er denne typen kostnad noe man kan slippe unna når man vurderer å benytte seg av Gjensidiges tjenester. 

  • Evalueringskostnader

Evalueringskostnader skjer etter forbrukeren har fått eller brukt tjenesten (Krokan 2019, s.78). Gjensidige ønsker seg evalueringer av tjenestene de har tilbudt deg etter at du har prøvd dem ut. De har en egen side på nettsiden deres hvor du kan sende inn tilbakemeldinger. Det er viktig at tjenesten leverer etter forventet tjenestekvalitet, grunnen til dette er at det ikke oppstår situasjoner som kan gjøre brukerreisen negativ for kunden.

  • Tvangskostnader

Tvangskostnader fremkommer oftest i en handelssituasjon der man er nødt til å heve kjøpet eller kompensere kunden (Krokan 2019, s.79). Hos Gjensidige vil det ikke forekomme tvangskostnader. Grunnlaget for dette er at man betaler for bruken av tjenesten, og ikke under handelssituasjonen.

Kilder:

3D Printing – en fordel for industrimarkedet?

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave å ta for meg teknologi som kan være relevant i dagens Norge. Derfor har jeg valgt å ta for meg bruken av 3D-print og hvorfor dette er relevant i Norge. Jeg skal også ta for meg hvorfor dette er relevant for ulike bedrifter og hva vi fikk snakket om i forelesningene med Arne Krokan

3D-printing er mer og mer relevant for industribedrifter og produsenter for produkter som lager for eksempel biler. Denne typen teknologi brukes som oftest til å lage modeller for det større bilde av produkter, og med slike 3D-printere kan man lage nesten hva som helst. Det viser seg i stor grad at dette er et av fremtidens nøkkelverktøy, og at utrolig mange yrker vil få bruk for denne teknologien i fremtiden. Det finnes mange positive sider ved bruken av 3D-printing, som at det er en gir høyere effektivisering innenfor produksjon av produkter og bedriftene vil spare mengder av kostnader. Denne typen teknologien er mye grønnere arbeidsmetode enn andre alternativer. Men faren ved utvikling av denne teknologien er at vi kan se at mange forskjellige jobber kan forsvinne, og mange vil ende arbeidsløse. 

I dagens samfunn ser vi 3D-printing i sammenheng til å lage små prototyper av hus og bygninger, slik at bedriftene kan se utseende av sine fremtidige planer. Teknologien brukes også til å lage skulpturer og deler til forskjellige maskiner. På denne måten sparer bedrifter tid og penger ved å få ulike deler laget og sendt til seg fra forskjellige produsenter av de delene. 

https://inhabitat.com/wp-content/blogs.dir/1/files/2014/01/3D-house-printer-Contour-Crafting-1.jpg

Ingeniørene må begynne å drømme igjen

Til dette blogginnlegget har jeg funnet en relevant artikkel som forteller oss hvilke egenskaper en 3D-printer kan gi gjøre eller brukes til. I artikkelen forklares det om at vi står ovenfor en revolusjon i måten vi produserer materialer på. Ved at vi istede fjerner materialer fra et stort emne, nå kan produsere materiale opp fra ingenting. Dette skaper drømmer og nye måter å tenke på hos de som jobber i en bransje som trenger materialer som treverk, plast og metall.

3D-printere kan produsere et produkt på forskjellige måter, dette er også noe artikkelen setter lys på. 3D-printing startet med en skarp UV-lampe som belyste sjikt etter sjikt i et produkt som trinnvis ble senket ned i et kammer med en monomervæske. Dette UV-lyset fikk væsken til å polymerisere og deretter gjort om til plast. Et eksempel av denne typen produksjon er av ulike protomodeller av bygninger og hus som skal etablerer i byer og boligområder. Vi får vite at vi også i dagens samfunn er godt kjent med printing av metall, men at det nå tar av i stor fart. Grunnen til dette er at firmaer som for eksempel Siemens som i dag produserer blant annet dampgassturbiner. Disse turbinene settes sammen av deler som er printet fra en 3D-printer. Siemens mener også at de produktene som er blitt printet fra 3D-printeren er bedre enn de som produseres med tradisjonelle metoder. Måten de printer delene på er med en SLM-printer som er en av de nye måtene å printe på. SLM-printing gjøres ved at materialet blir formet av en laser, dette kalles selektiv lasersmelting og her må produktet være av hardt materialet som for eksempel stål. Rent produksjonsmessig er SLM og andre 3D-printteknologier en revolusjon etter mange år med evolusjon.

3D-printing vil skape mer fleksibilitet og gir muligheter for at vi kan øke hastigheten på innovasjonssyklusen. Med fleksibilitet menes det at de ikke må følge de tradisjonelle produksjonsformene, og at man kan starte å lage deler i alle størrelser og fasonger. Dette er fordi det ikke finnes noe begrensning ved bruken av 3D-printing.

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQl2YcWSPR81GtVYPaubPJE40LB8B62ffVmRIMkSJgbWvorkBjhqG5GXDbjAQ9cA1xMkigVJAOC&usqp=CAc

Hus- og bilindustrien

To industriområder som i fremtiden kommer til å bli effektivisert av 3D-printing er hus- og bilindustrien. Etter hva vi har sett at en 3D-printer kan lage av materiale og hvor fort den lager produktene, ser vi at teknologien allerede nærmer seg til at vi kan lage hele funksjonelle kjøretøy og bygninger. Dette er noe som kommer til å revolusjonere både bil- og husindustrien i stor grad, både ved at det er en mye billigere måte å bygge på og at det mye mer miljøvennlig. Derfor om ikke så mange år vil flere industribedrifter ta i bruk denne typen teknologi. Det har også blitt sett på som negativ å bruke 3D-printing i husindustrien, grunnen til dette er at det er en stor usikkerhet om maskinen klarer å tilfredsstiller krav til isolasjon. Derfor håper de som er i bransjen om at det kan bli brukt som er verktøy og ikke bytte ut arbeidet til menneskene i bedriften.

Arbeidsledighet

Faren ved utviklingen av 3D-printere er at de vil ta over store deler av arbeidet for mange mennesker, noe som vil skape en stor arbeidsledighet i samfunnet. Som for eksempel i produsentindustrien er det utrolig mange som kan ende med å miste jobbene sine i fremtiden. 3D-printing er en 10 ganger mer miljøvennlig og effektivisert en de tradisjonelle metodene å produsere produkter på, dette er noe bedriftene ser på som stor faktor for å bytte ut arbeidskraften med en maskin. De fleste virksomheter ønsker å fremstå som grønne, siden dette er et stort fokus innenfor mange kunder innenfor deres bransje. Og veldig mange bekymrer seg for at utgiften ved bruken av 3D-printing er mye billigere i bruk enn hva mennesker er, dette gir bedrifter veldig mange gode grunner til endre måten de produserer produkter på.

Kilder:

Hvilke sosiale konsekvenser kan forekomme av kunstig intelligens?

I vår 3. forelesning i digital markedsføring fikk vi i oppgave å skrive om noen av de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens. Innenfor dette temaet fikk vi mulighet til å velge å skrive om hvilke yrker som kommer til å forsvinne, eller om nye jobber som vil dukke opp om maskiner tar over yrker. Eller vi kan skrive om arbeidsprosesser som endres. Jobbene våre er voksenes nøkkel til et godt liv. Hva vil skje om folk mister jobbene sine til billigere og raskere erstatninger? Et av de yrkene som er i fare for å bli byttet av maskiner, er postbud. I stedet for at man må vente flere dager på en vare man har bestilt, kan den bli levert på 30 minutter. 

I mitt tidligere blogginnlegg snakket jeg litt om hvordan virksomheten Amazon sine fremtidige planer er, og hvordan de skal endre sine arbeidsprosesser. Bedriften Amazon har mer enn bare planer for de som leverer post, men også butikker, lagerarbeid og de som lager produktene. Alt dette kan bli byttet ut med maskiner programmert med kunstig intelligens. Butikkene blir fullt selvbetjent, lagerarbeid blir fullt automatisert med roboter. Amazon har allerede startet å hel automatisere butikkene sine, disse butikkene er kalt «Amazon Go». Amazon’s har planer om å bygge droner som kan levere post, droner som kan navigere selv til de ulike destinasjonene varene skal. I følge Amazon-sjefen Jeff Bezos, vil disse dronene bli en realitet i løpet av fire til fem år. Denne typen teknologi vil først forventes i noe få byer i USA, grunnen til dette er at de trenger godkjenning fra luftfartsrådet (Federal Aviation Administration) før de får lov til å sende dem i lufta. Dronene er lagd med inspirasjon fra en bikube, visjonen til Amazon er å lage et varelager likt som en bikube hvor dronene flyr inn og ut fra lageret på autopilot. Inne på lageret laster mennesker opp pakker på dronene, men denne jobben kan også bli byttet ut av maskiner. Post-dronene kalles for Amazon Prime Air og den kan bære varer som veier 2.25 kilogram, og varen må være liten nok til å passe i esken dronen kan bære. Amazon Prime Air kan lever pakker til destinasjoner innenfor en 16 km radius, og derfor velger de å teste denne teknologien i byene i USA. 

https://g.acdn.no/obscura/API/dynamic/r1/escenic/tr_1080_608_l_f/0000/archive/05210/20131202_Amazon_Dr_5210282a.jpg?chk=5D0D09

Andre sosiale konsekvenser som kan forekomme ved kunstig intelligens er yrker som blir brukt som fraktemidler. I vår 4 forelesning med Arne Krokan, fikk vi vite Kina allerede har utviklet biler som kjører med autopilot. Denne teknologien vi trodde skulle komme om flere år, er her allerede. Tesla er også ute med halv automatiserte biler og biler med tjenesten å parkere av seg selv. Det betyr bare at vi ikke er mange år unna før vi ser hel automatiserte biler i Norge også. 

Lastebilsjåfører står også i faren for å miste jobbene sine, siden bedriften Volvo Trucks har i 20 år jobbet for å automatisere lastebilene sine med kunstig intelligens. Foreløpig er planen at KI skal gjøre det lettere for lastebilsjåførene frakte lasten fra A til B. Grunnlaget for automatiseringen til lastebilene er på grunn av sikkerheten for lasten og sjåførene forteller Carl Johan Almqvist som er sikkerhetsdirektør for Volvo Trucks. Men trolig i fremtiden vil nok lastebilene kjøre uten noen sjåfør til stede. Vi vet allerede at den første lastebilen uten førerhus har blitt testet ut i Sverige. Utviklerne Einride og DB Schenker ønsker og mener det produktet er klar for å komme ut på markedet i nær fremtid. Dette er en lastebil helt uten fører og den kalles T-pod.

I fremtiden er det nok ikke bare lastebiler vi kommer til å være automatisert, men også yrkeskjøretøy som tog, buss, skip og muligens kanskje fly. Men ifølge Almqvist må grunnprinsippene må være i takt hvis vi noen gang skal få se alt dette i fremtiden. 

Samfunnet stiller spørsmål til digitalisering av yrker. Mange er veldig usikre på det med å miste jobbene sine, og at det ikke vil komme muligheter for at det dukker opp nye jobber. ILO, som er den internasjonale arbeidstaker organisasjonen, mener at et grønt skifte vil gi tilgang på tonnevis av nye jobber. Men organisasjonen mener også at robotiseringen vil skape konflikt på arbeidsmarkedet. Dette vil så skape konsekvenser i form av voksende materiell ulikhet, polarisering og konflikter rundt opplevelsen av den teknologiske utvikling på dette området. 

Det er veldig mange som ser på digitalisering i arbeidsmarkedet som farlig, men det kan fort mulig være en bedring hos mange bedrifter og deres ansatte.  

Kilder:

Kunstig intelligens – fremtidens hjelpemiddel

Kunstig intelligens er jo noe som eksisterer i stor grad i samfunnet, og som vi blir eksponert for i hverdagen – kanskje uten å egentlig tenke over at det faktisk er kunstig intelligens? I dette innlegget skal jeg ta for meg et tema som muligens er en av nåtidens og fremtidens viktigste verktøy, nemlig kunstig intelligens. Dette verktøyet utvikler seg for hver dag som går, og vi har allerede kommet langt på vei. Blant annet ved at vi kan snakke med roboter i mange telefonsamtaler som angår kjøp og salg av tjenester over telefon. Kunstig intelligens, også kjent som AI (Artificial Intelligence), har de siste årene spredt seg ut til befolkningen gjennom teknologiske produkter og tjenester. Denne tjenesten har blitt skapt for å forenkle hverdagen vår som et hjelpemiddel. Kunstig intelligens kan defineres som en form for informasjonsteknologi. Denne teknologien fremstår som svært intelligent. Ifølge Regjeringen (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/?ch=3) er kunstig intelligens «systemer som utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål».

https://www.negotia.no/var/ezwebin_site/storage/images/_aliases/large/media/images/kunstig-intelligens-adobestock.jpg/409840-1-nor-NO/kunstig-intelligens-adobestock.jpg.jpg

I vår andre forelesning av kurset digital markedsføring, snakket vi om at maskinene overtar på arbeidsmarkedet. Teknologien er både billigere og raskere, enn hva et normlt menneske kan yte av arbeidskapasitet til bedrifter. Den typen kunstig intelligens de fleste i samfunnet kjenner til i dag, er Apples design som kalles «Siri». Dette er et tillegg som finnes på alle apple-produkter, som man kan snakke til. Man kan stille spørsmål og få svar, men man kan også bruke Siri som en søkemotor for å raskt finne det man er ute etter på enheten. Et godt eksempel på dette, som vi fikk presentert under forelesningen, er bedriften Amazon. De planlegger å endre sine tjenester. For eksempel skal posten fraktes av droner, og ikke av mennesker som benytter et fremkomstmiddel. Amazon arbeider for å automatisere mest mulig av bedriften sin, ved bruk av AI. Her utvikler de en form for kunstig intelligens i teknologien sin. Bedriften har et ønske om at selskapet i løpet av et par år skal være så automatisert, at posten både pakkes og fraktes av roboter fra deres fabrikk. 

Artikkel fra Visolit

Kunstig intelligens brukes til svært mye i dagens samfunn, og vi ser at det foregår stadig utvikling innen bruken av dette. Man kan blant annet se det innen ulik produksjon, og eksempelvis i kundeservice hos flere firmaer, blant annet hos forsikringsselskaper og teleoperatører. Kunstig intelligens finnes også i form av maskinlæring. Dette går ut på at en datamaskin kan løse oppgaver, uten at den har fått noe form for instruksjoner fra et menneske. Et eksempel som henviser til dette er algoritmer. Her foreslår «intelligente» søkemotorer treff basert på innhentet data fra dine tidligere søk. En type maskinlæring i dagens samfunn er FAT-ML, også kalt «Fairness, Accountability and Transparency in Machine Learning». Denne typen AI går ut på at vi må kunne forsikre oss om at beslutninger som tas på bakgrunn av analyser og beregninger, og som er utført ved hjelp av AI og maskinlæring, ble tatt på riktig grunnlag. Altså at maskinene tar beslutninger basert på rettferdig grunnlag etter beregningene. 

(Figur 1: Forenklet oversikt over hva som inngår i kunstig intelligente systemer – Kilde: Independent High-Level Expert Group on Artificial Intelligence set up by the European Commissio)

I artikkelen (https://www.visolit.no/artikler/infographic-kunstig-intelligens-hvordan-ser-fremtiden-ut) jeg har tatt for meg, får vi vite mer om utfordringer og muligheter knyttet til kunstig intelligens. Visolit forteller at i årene fremover, er planen at kunstig intelligens skal bli mer menneskelig. Allerede i dag har vi maskiner som er selvlærende, ved at de evner å identifisere avanserte mønstre og lære seg disse. Flere store aktører, som Facebook og Accenture, har begynt utvikling av et verktøy som kan analysere maskiner og beslutningsprosessen i systemene deres. Denne typen kunstig intelligens er kalt Ethical Artificial Intelligence. Det er også planer om et Explainable Artificial Intelligence (XAI), som går ut på at maskiner kan svare på spørsmål, som «hvorfor ble et alternativ valgt bort?» og «har systemet gjort en feil, eller har det lyktes?». Altså spørsmål som mennesker er usikre på, eller ikke vet. 

Fordeler og ulemper jeg ser ved AI? 

Kunstig intelligens er på en måte som en teknologisk hjerne som kan tenke på egenhånd, og som kan ta egne valg. Jeg personlig har alltid vært veldig skeptisk til å la en maskin overta ansvaret, for det jeg selv kan ha ansvaret for. Jeg har alltid sammenlignet kunstig intelligens med det man kan se på film. For eksempel at roboter kan tenke selv, og ender opp med å ta over verden, slik som i filmene «Terminator» og «I Am A Robot». Ved siden av det skeptiske, synes jeg også utviklingen av denne teknologien virker veldig spennende. Fordelene med kunstig intelligens, tenker jeg, er at det kan være med på å forenkle livs- og kvalitetssituasjonen til mennesker og bedrifter. Ulempene er jo at man kan manipulere maskiner til å gjøre som en selv vil, om man ikke kan stole på de beslutningene som blir tatt av en maskin. Det blir for eksempel ofte stilt spørsmål ved problemstillinger om ansvarsfordeling, hvis en algoritme slår feil. Denne typen ulemper, slik jeg ser det, kan fort bli enda vanskeligere å håndtere dersom alt blir automatisert. 

Det jeg syntes var interessant med første forelesning i DIG2103

Jeg hadde nylig min første forelesning i kurset digital markedsføring, og jeg merker allerede at jeg synes dette er veldig spennende! Det å arbeide med digital markedsføring krever at man holder seg oppdatert på ny teknologi, og nye måter å kommunisere på digitalt. I tillegg til at kurset virker spennende, så ser jeg på det som veldig meningsfullt og lærerikt. I den første delen av dette semesteret tar vi nå for oss temaet digital økonomi og forretningsmodeller. Foreleseren vi har i dette temaet er Arne Krokan (https://www.krokan.com/arne/cv/). Jeg vil si han er en mann med mye kunnskap og stor interesse for faget, noe som fører med seg at han har mye nyttig å dele med oss. 

Den første forelesningen startet med at Marianne Hagelia (https://www.hagelia.no/) delte noen av sine erfaringer med oss. Innenfor hennes spesialisering, læring og effektivisering, deler hun mange ulike og gode studieteknikker, som er veldig relevant for hvordan vi kan effektivisere både læringen og arbeidet vårt videre i studiet. Et eksempel jeg vil trekke frem fra hennes tips er bruken av Google Docs til samskriving med medstudent(er). Dette kan blant annet bidra til at man får skrevet ned større mengde notater fra forelesningene, noe som igjen gjør det lettere å følge med og dermed huske mer fra forelesningen. Dette er noe jeg definitivt kommer til å ta med meg videre. Ifølge Marianne bidrar samskriving til å skape motivasjon og mestringsfølelse. Det viser også medstudenter at samarbeid er viktig, og at man lærer mer ved å hjelpe hverandre. Jeg har aldri funnet noen studieteknikk som har fungert for meg, og jeg har derfor aldri følt på noen mestringsfølelse i forhold til struktur og målrettet arbeid. Derfor fanget dette interessen min spesielt. 

Etter at Marianne var ferdig med å snakke, var det Arne sin tur til å dele sin ekspertise. Han snakker blant annet om at plattformer kommer til å ta over arbeidet vårt. Han forklarte oss også hva en plattform er, og hva disse består av. Dette er det andre temaet jeg syntes var ekstra spennende, og som vekket min interesse. I forelesningen blir en plattform beskrevet som en digital infrastruktur, som er med på å muliggjøre samhandling. Grunnen til at virksomheter velger å arbeide gjennom plattformer, er at de både er globale og billige å bruke. Eksempler på slike plattformer kan være Snapchat, Instagram eller Facebook. Det finnes uendelige plattformer på internett hvor bedrifter kan markedsføre seg, og utfolde sine tjenester. Disse plattformene kan også hjelpe bedriftene til å nå ut til kunder, produsenter og annonsører. 

Jeg har lenge vært aktiv på sosiale medier. Gjennom publisering av bilder og videoer har jeg gjort meg flere erfaringer knyttet til å nå ut til mennesker. Et eksempel jeg kan trekke frem fra plattformen Instagram, er at man kan få flere til å se innleggene dine ved å legge igjen en hashtag. En hashtag kjennetegnes av symbolet «#», etterfulgt av et ord. Man benytter da ord som er beskrivende for innlegget man deler. Andre brukere kan enkelt søke opp en hashtagen du har benyttet, og de vil da kunne se ditt innlegg. På denne måten når jeg ut til flere enn bare følgerne mine, når jeg deler innlegg. 

Andre temaer Arne trekker frem i forelesningen er teknologi, og hvordan vi i dagens samfunn ser en rask utvikling innenfor dette. Dette temaet er veldig relevant innen digital markedsføring, ettersom teknologien oppdateres hele tiden. Dette bidrar hele tiden til å gjøre det lettere og lettere for mennesker å vise frem sine tjenester til fremtidige kunder. I forelesningen forteller Arne videre at teknologien bestemmer hvordan vi organiserer oss. 

Ved å se de to temaene til Arne og Marianne i sammenheng, vil jeg si man ser en tydelig sammenheng. Man er avhengig av tilgangen til god teknologi for å kunne være mest mulig effektiv og lære best mulig. Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan de to temaene utfyller hverandre.

I mitt neste blogginnlegg skal jeg skrive om temaet kunstig intelligens. Dette temaet er under konstant utvikling, og det oppdages at man med kunstig intelligens kan gjøre de mest utrolige ting. Bruk av kunstig intelligens blir mer og mer relevant, og blir tatt i bruk av virksomheter med mange kunder. Et eksempel på dette kan være forsikringsselskaper. Mange av disse selskapene har chatbot på sine nettsider, som i mange tilfeller gjør at kunden ikke oppnår behovet for å snakke med en reell person; de får hjelp gjennom kunstig intelligens.  

Vetle

En ukjent studiehverdag

Vi er nå inne i et nytt år, 2021. Det nærmer seg med stormskritt ett år siden koronapandemien inntraff. Ett år med uforutsigbarhet, restriksjoner, omveltninger og liten grad av sosialt liv. Det er ennå ingen som vet når dette vil være over. Ved å se tilbake på året som har gått finnes det både positive og negative ting å ta med seg videre; også for meg som student. 

Etter å ha vært borte fra skolebenken en stund etter videregående ble det etterhvert min tid for å begynne å studere. Valget av studieprogram hadde jeg hatt klart for meg lenge, og da skolestart endelig kom var jeg veldig klar for å komme i gang. Det første semesteret innebar stor grad av oppmøtebasert undervisning, noe jeg opplevde som en trekkraft for å møte opp. Det å ha et sted å dra til innebærer jo blant annet at noen ser deg og legger merke til om du er til stede eller ikke. Ved begynnelsen av 2. semester kjøpte jeg leilighet sammen med samboeren min. Hun var inne i sitt siste semester av sykepleierstudiet, og vi begge hadde faste stillinger ved det som var ansett som trygge arbeidsplasser. Plutselig står man der uten sikker inntekt, og med en ryggsekk full av bekymringer for tiden man har foran seg. 

Før jeg trådde inn i studentlivet gjennomførte jeg førstegangstjenesten i Forsvaret. En hverdag som i stor grad er preget av rutiner. Ved studiestart opplevde jeg dette som en positiv erfaring å ha med meg, da jeg raskt merket at gode rutiner var viktig for meg, også som student. Plutselig blir alle rutiner satt til side. Man går fra en oppmøtebasert timeplan til å skulle være hjemme for en dataskjerm hver dag. For min del mistet jeg samtidig jobben. Jeg hadde ingen steder å dra. Alt jeg gjorde foregikk over internett. 

Å flytte for seg selv opplevdes for meg som en veldig positiv hendelse for meg i mitt liv. Det gjorde det lettere å organisere hverdagen, og jeg følte rutinene falt på plass. Jeg sto opp, spise frokost, og dro på skolen hver dag. Jeg så folk, og folk så meg. Det var noen som brydde seg om, og fikk med seg, om jeg var tilstede eller ikke. Det hadde en betydning å ha en god døgnrytme. Plutselig blir det å bo for seg selv min største utfordring. Jeg ble et offer for tanken om at «jeg kan jo bare ta det senere». Å sitte oppe halve natta hadde ingen betydning; hvem brydde seg om hvor lenge jeg sov? Om jeg ikke våknet til den digitale forelesningen kunne jeg enkelt se den senere på dagen. Som så mange andre sikkert har erfart; det man utsetter har gjerne lett for å til slutt ikke bli noe av i det hele tatt. Og hvilken betydning har det? Jo, den oppdages når eksamen plutselig står for tur. Du åpner eksamensoppgaven og frustrasjonen brer seg over deg som et stort teppe. Det blir på et blunk veldig tydelig hvor store kunnskapshull du sitter igjen med etter alle nedprioriteringene. 

Selv om det til tider kan føles som man lever under en stein, og at det ikke finnes lys i enden av tunellen, så må jeg poengtere at tiden som har vært også har brakt med seg positive sider i form av erfaringer. Det jeg i begynnelsen av pandemien så på som en frihet til å kunne sitte oppe lenge, sove halve dagen og droppe mindre morsomme gjøremål, ser jeg nå på som en mulighet til å bli enda bedre forberedt til arbeidslivet. Man kan si det sånn at ting har blitt satt mer i perspektiv. Ingen dager er like, og ikke alt man gjør er like morsomt. Men det er allikevel alle disse tingene til sammen som tar deg til målet ditt, og som gir resultater. 

Det å være student det siste året har til tider føltes helt meningsløst, som om du ikke kommer noen vei. Vilkårene man som student har måtte leve under har føltes som en straff. Men så sitter jeg allikevel her nå og ser tilbake, og innser at jeg på ingen annen måte ville kunne vært så mange erfaringer rikere. Når hverdagen etterhvert går tilbake til normalen, og man igjen skal møte opp, og både se og bli sett, vil jeg ta med meg erfaringer som jeg selv vil påstå har gjort meg mer selvstendig. 

Vetle.