En ukjent studiehverdag

Vi er nå inne i et nytt år, 2021. Det nærmer seg med stormskritt ett år siden koronapandemien inntraff. Ett år med uforutsigbarhet, restriksjoner, omveltninger og liten grad av sosialt liv. Det er ennå ingen som vet når dette vil være over. Ved å se tilbake på året som har gått finnes det både positive og negative ting å ta med seg videre; også for meg som student. 

Etter å ha vært borte fra skolebenken en stund etter videregående ble det etterhvert min tid for å begynne å studere. Valget av studieprogram hadde jeg hatt klart for meg lenge, og da skolestart endelig kom var jeg veldig klar for å komme i gang. Det første semesteret innebar stor grad av oppmøtebasert undervisning, noe jeg opplevde som en trekkraft for å møte opp. Det å ha et sted å dra til innebærer jo blant annet at noen ser deg og legger merke til om du er til stede eller ikke. Ved begynnelsen av 2. semester kjøpte jeg leilighet sammen med samboeren min. Hun var inne i sitt siste semester av sykepleierstudiet, og vi begge hadde faste stillinger ved det som var ansett som trygge arbeidsplasser. Plutselig står man der uten sikker inntekt, og med en ryggsekk full av bekymringer for tiden man har foran seg. 

Før jeg trådde inn i studentlivet gjennomførte jeg førstegangstjenesten i Forsvaret. En hverdag som i stor grad er preget av rutiner. Ved studiestart opplevde jeg dette som en positiv erfaring å ha med meg, da jeg raskt merket at gode rutiner var viktig for meg, også som student. Plutselig blir alle rutiner satt til side. Man går fra en oppmøtebasert timeplan til å skulle være hjemme for en dataskjerm hver dag. For min del mistet jeg samtidig jobben. Jeg hadde ingen steder å dra. Alt jeg gjorde foregikk over internett. 

Å flytte for seg selv opplevdes for meg som en veldig positiv hendelse for meg i mitt liv. Det gjorde det lettere å organisere hverdagen, og jeg følte rutinene falt på plass. Jeg sto opp, spise frokost, og dro på skolen hver dag. Jeg så folk, og folk så meg. Det var noen som brydde seg om, og fikk med seg, om jeg var tilstede eller ikke. Det hadde en betydning å ha en god døgnrytme. Plutselig blir det å bo for seg selv min største utfordring. Jeg ble et offer for tanken om at «jeg kan jo bare ta det senere». Å sitte oppe halve natta hadde ingen betydning; hvem brydde seg om hvor lenge jeg sov? Om jeg ikke våknet til den digitale forelesningen kunne jeg enkelt se den senere på dagen. Som så mange andre sikkert har erfart; det man utsetter har gjerne lett for å til slutt ikke bli noe av i det hele tatt. Og hvilken betydning har det? Jo, den oppdages når eksamen plutselig står for tur. Du åpner eksamensoppgaven og frustrasjonen brer seg over deg som et stort teppe. Det blir på et blunk veldig tydelig hvor store kunnskapshull du sitter igjen med etter alle nedprioriteringene. 

Selv om det til tider kan føles som man lever under en stein, og at det ikke finnes lys i enden av tunellen, så må jeg poengtere at tiden som har vært også har brakt med seg positive sider i form av erfaringer. Det jeg i begynnelsen av pandemien så på som en frihet til å kunne sitte oppe lenge, sove halve dagen og droppe mindre morsomme gjøremål, ser jeg nå på som en mulighet til å bli enda bedre forberedt til arbeidslivet. Man kan si det sånn at ting har blitt satt mer i perspektiv. Ingen dager er like, og ikke alt man gjør er like morsomt. Men det er allikevel alle disse tingene til sammen som tar deg til målet ditt, og som gir resultater. 

Det å være student det siste året har til tider føltes helt meningsløst, som om du ikke kommer noen vei. Vilkårene man som student har måtte leve under har føltes som en straff. Men så sitter jeg allikevel her nå og ser tilbake, og innser at jeg på ingen annen måte ville kunne vært så mange erfaringer rikere. Når hverdagen etterhvert går tilbake til normalen, og man igjen skal møte opp, og både se og bli sett, vil jeg ta med meg erfaringer som jeg selv vil påstå har gjort meg mer selvstendig. 

Vetle. 

2 Comments

Legg igjen en kommentar til Kim Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *