Filterbobler og ekkokammer

I dagens samfunn stammer store deler av nyheter og informasjon som vi mennesker tilegner oss, fra digitale plattformer av ulikt slag. Avanserte algoritmer gjør det i dag mulig å skjermes fra all annen informasjon, enn den som passer nettopp deg som person. Resultatene fra våre søk tilpasses etter informasjonen som allerede finnes om oss, og på denne måten sørger mange nettbedrifter for at søkeresultatene passer sammen med det enkelte individ. Dette er som følge av at sosiale medier har utviklet seg fra å være basert på enveiskommunikasjon, til at alle i dag snakker om toveiskommunikasjon. 

Filterboble

Mannen bak begrepet filterboble heter Eli Pariser, en forfatter og internettaktivist. Begrepet ble introdusert av ham i boken «The Filter Bubble» i 2011. Han hevder at det å bli fanget i en filterboble kan ha både farlige og utilsiktede konsekvenser. Årsaken til at Pariser mener dette, er fordi dette fenomenet gjør at mennesker ikke eksponeres for annen informasjon enn den vi tror på selv. På denne måten hindres muligheten til å innta informasjon som kan bidra til å utfordre eller utvide vårt syn på verden. 

Begrepet omhandler altså hvordan man i dagens samfunn har muligheten til å unngå informasjon som ikke stemmer overens med ens egne tanker og meninger. Det er i dag, sammenlignet med tidligere, mye enklere å velge vekk det som ikke interesserer eller engasjerer oss. Man skal ikke langt tilbake i tid før denne muligheten var svært begrenset. Ved å bruke nyhetsplattformer som et eksempel kan vi se på forskjellen mellom en papiravis og en nettavis. I papiravisen blir man nødt til å bla gjennom for å finne det man finner aller mest interessant, noe som innebærer at man med stor sannsynlighet også vil bla forbi saker og oppslag som ikke fenger oss i like stor grad som det vi er på utkikk etter, men vi blir allikevel eksponert for det. I nettavisen kan man enkelt scrolle seg gjennom en rekke artikkeloverskrifter før man kommer til en sak man ønsker å lese mer om. I nettavisen vil du kun bla forbi overskrifter, noe som ikke skaper rom for å bli eksponert for uønsket informasjon. 

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQygp_K-GiUrvs6-RzIW9q_mvb1TnYqA4NE9w&usqp=CAU

Ekkokammer

Dette begrepet brukes om en situasjon der repeterende kommunikasjon forsterker informasjon, ideer og oppfatninger. Et eksempel på dette kan være en facebookgruppe. Her kan en rekke personer med samme meninger og synspunkter samles. Gjennom at de ulike medlemmene fremmer og fronter sine meninger og tanker om det gitte temaet, kan dette bidra til å forsterke andre medlemmers forståelse for temaet. På denne måten gis en gruppe mennesker muligheten til å påvirke hverandre, i den grad at de vil kunne bli mindre mottagelige for motargumenter fra en annen gruppe som har den motsatte mening av dem selv. 

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRPD-NAZlHVz7j8sNSEehvCJkAHj_ZLYRXYmQ&usqp=CAU

Mulige konsekvenser av disse fenomenene

Polarisering er et begrep som av SNL (www.snl.no/polarisering) betegnes som en skjerping av standpunkter. To motstridende poler, i dette tilfellet to ulike oppfatninger, blir forsterket og får dermed økt tyngde. Altså vil den økte tyngden av de to ulike sidene gjøre at muligheten for forening mellom disse minskes. Dette er en høyst sannsynlig konsekvens av fenomene jeg har omtalt over. Ved at mennesker har muligheten til å velge seg ut grupper av samfunnet de ønsker å være en del av, kan man risikere at menneskeheten blir delt, og at man i stadig mindre grad kan påvirke til endret mening. 

Slik digitale plattformer har utviklet seg, kan hvem som helst i dag publisere og fronte informasjon på ulike digitale plattformer. For «mannen på gata» kan det være svært utfordrende å skille mellom seriøse og useriøse aktører. Risikoen for å bli utsatt for usann informasjon økes, for hvert enkelt individ. Dersom man blir et offer for påvirkning av usann informasjon, er man svært utsatt for å ta beslutninger og standpunkter basert på feil grunnlag. Og denne tendensen er, slik internett utvikler seg, økende. 

En siste faktor jeg ønsker å trekke frem som en mulig konsekvens av disse fenomenene, er faren for spredning av falsk informasjon. Å sitte som menneske å vurdere hvorvidt informasjonen man inntar er falsk eller ekte, er en svært vanskelig oppgave dersom man eksempelvis ikke har tilstrekkelig kompetanse, forståelse eller innsikt i det gitte temaet. Det finnes for eksempel i dag grupper av mennesker der ute, som har genuin interesse av å svekke eller påvirke demokratiet. Slik internett fungerer i dag, er det fritt frem for hvem som helst å spre informasjon som har til hensikt å påvirke helt uskyldige menneskers avgjørelser. I det lange løp er dette en utvikling som kan få svært store konsekvenser for samfunnet. 

Avslutningsvis ønsker jeg å trekke frem noe jeg anser som svært viktig i forbindelse med dette teamet; kildekritikk. Slik jeg ser det er dette helt essensielt for at internett skal kunne brukes til å skaffe seg informasjon om gitte temaer. Dette er noe vi i dag lærer om gjennom skolegangen, og som man i større grad ser viktigheten av etterhvert som man blir eldre. En fare jeg personlig ser i dette temaet, er voksne og eldre som ikke har lært dette. Som ikke har lært viktigheten av å vurdere kildene sine. Som ikke er klar over hvor lett det er å manipulere og påvirke folk i sin retning, på falskt grunnlag. Slik jeg ser de fenomenene jeg har omtalt i dette innlegget, er det skummelt å tenke på hvor store konsekvenser dette potensielt kan ha, både for meg som enkeltindivid, og for det frie demokratiske samfunnet vårt. 

Kilder:

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQygp_K-GiUrvs6-RzIW9q_mvb1TnYqA4NE9w&usqp=CAU

  • Bilde 2:

https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRPD-NAZlHVz7j8sNSEehvCJkAHj_ZLYRXYmQ&usqp=CAU

One Comment

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *