Blokkjeder og krypto – kan det løse utfordringer i det norske samfunnet?

Temaet i mitt åttende innlegg på denne bloggen, handler om blokkjeder og kryptovaluta. Det eksisterer per i dag mange diskusjoner ute i samfunnet vårt, om hvorfor, og hvorfor ikke, dette temaet burde være en del av vår framtid. Denne diskusjonen skal jeg belyse i dette innlegget.

Vi ble introdusert for blockchain (blokkjeder) og kryptovaluta av vår foreleser Arne Krokan. Han har vist oss hvilke betydninger dette temaet kan ha for vår nære fremtid, og hva det kan gjøre med økonomien vår. For bransjer som blir styrt av økonomiske transaksjoner, vil blokkjeder være med på å øke graden av transparens, øke effektiviteten hos virksomhetene og i tillegg fungere som et effektivt våpen mot uønsket innblanding fra eksterne aktører.

Hva er en blockchain (blokkjede)?

En blokkjede er en dynamisk og distribuert database som er med på å muliggjøre registrering, sporing og synliggjøring av alle digitale transaksjoner. Blokkjeden lagrer data i så kalte blokker, som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. Den type bruk av blokkjeder som er mest kjent for vårt samfunn i dag, er Bitcoin og andre kryptovaluta. En blokkjede er også distribusjonsadministrert av et så kalt peer-to-peer-nettverk. Dette er med på å sikre at det ikke er èn sentral administrator av selve blokkjeden. Ifølge SNL (Store Norske Leksikon) kan en blokkjede derfor beskrives som en «åpen og distribuert regnskapsbok, som kan lagre transaksjoner mellom to eller flere parter på en verifiserbar måte». 

Kryptovaluta beskrives enkelt som å være en elektronisk valuta, som eksisterer gjennom det digitale. Det som er spesielt med denne type valuta er at det faktisk ikke er noen som eier valutaen, samt at det ikke er som vanlige fysiske penger; hvor det er sentrale pengeinstitutter som bestemmer verdien av pengene. I kryptovalutaen sitt tilfelle er det etterspørsel og tilbud som styrer verdien, for eksempel i likhet med boligmarkedet, som vil det basere seg på hvor mye folk er villige til å betale for valutaen. To typer kryptovaluta som har dukket opp og vokst seg store de siste årene, er Bitcoin og Ethereum. De baserer seg på teknologien blockchain. For at kryptovalutaen skal fungere, må en blokkjede bygges på etablerte prinsipper for kryptografi. Kryptovalutaen Bitcoin ble etablert i 2009, og ble introdusert av pseudonymet «Satoshi Nakamoto». Kryptovalutaen Ethereum er basert på akkurat samme måte som Bitcoin, bortsett fra at den kommer fra en annen produsent. Ethereum ble etablert i 2015, og er en plattform som baserer seg på kryptovaluta og smarte kontrakter. Ethereum har i løpet av kort tid steget oppover i gradene, til å bli en sterk utfordrer for Bitcoin. 

Blokkjeden – på tide å ta grep?

I en artikkel jeg fant hos teknologirådet, får man rede på mye informasjon om hvordan teknologien rundt blokkjeder og krypto fungerer. Her tar de for seg blant annet hvordan dette fungerer i samfunnet vi er en del av, og ulike egenskaper ved dem. Blokkjeden er hovedsakelig en god løsning for sikker håndtering av ulike transaksjoner og data med spesielle egenskaper. Eksempler på disse egenskapene er: 

  • Permanent og sikker: hver ny blokk lagres sammen med et regnestykke som inneholder informasjon fra den forrige blokken. Hvis noen prøver å endre innholdet, vil det oppdages av de neste blokkene, fordi regnestykket da ikke vil gå opp.
  • Gjennomsiktig: transaksjoner som skjer i blokkjeder er synlige for alle. Selve innholdet er imidlertid kryptert.
  • Desentralisert: en fullstendig kopi av en hel blokkjede befinner seg på flere maskiner. Dette betyr at det er mange beskyttere av dataene.

Hører disse teknologiene hjemme i Norge? 

Det finnes mange varianter av blokkjeder i Norge, og det er mulig å bruke det på andre plattformer enn valuta. Denne type teknologi har egenskaper til å løse en rekke oppgaver, som er sikrere og mer effektivt enn i dagens offentlige og private sektor. Norge har i dag en sterk og velfungerende offentlig sektor, som har tiltro fra befolkningen. Teknologien har stort potensiale på mange fronter innad i sektoren. Ifølge rapporten som Deloitte har gitt ut, mener de at Norge i fremtiden har stor bruk for denne type teknologi, men at på nåværende tidspunkt er det lurt å teste ut teknologien først. 

Utfordringer med blokkjeder og krypto

Ved bruk av blokkjeder og kryptovaluta kan det muligens oppstå utfordringer. Grunnen til dette er at en blokkjede har mulighet til å skjule ulovlige virksomheter, og kan eventuelt bruke mye energi. Eksempler på utfordringer som en blokkjede kan bidra til er; hvitvasking, ulovlig virksomhet og ustabil valuta.

Foreløpig er aktører bak blokkjeder som fungerer som vekslingsbørser uregulert. Dette innebærer at det ikke eksisterer noen krav til å identifisere kundene. På den annen side vedtok EU-kommisjonen i 2018 en endring av hvitvaskingsreguleringen, som stiller krav til at vekslingsbørsene må identifisere alle sine kunder. 

Politiet har analyseverktøy som kan brukes til å gjenkjenne ulike mønstre av mistenkelig art i transaksjoner som ligger åpent i blokkjedene, men dette betyr ikke at de kjenner til identitetene til de dette gjelder. Dette gjør det utfordrende å «ta» noen for å bedrive ulovlig virksomhet, selv om virksomheten blir oppdaget.  

Kryptovalutaen Bitcoin har hittil hatt store verdisvingninger. Dette skyldes i hovedsak at verdien til en kryptovaluta kan «vannes ut», ettersom blokkjeden kan splittes. Troverdigheten kan enkelt svekkes, ettersom ingen individer, institusjoner eller myndigheter sitter med ansvaret. Som en følge av dette fungerer eksempelvis Bitcoin dårlig som vanlig betalingsmiddel. 

En tiltrodd tredjepart

Eksempler på tredjeparter når man snakker om valuta, kan være banker eller børser. Dette er en part som man har tiltro til. Årsaken til at teknologien blokkjeder av mange ses på som en «revolusjon», er at ved bruk av Bitcoin eller andre former for kryptovaluta, vil man ikke lenger behøve en tiltrodd tredjepart. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har påpekt, som følge av Deloitte-rapporten, at denne teknologien er i en tidlig fase, men at de oppfordrer den offentlige sektoren til å begynne med utprøving. 

Enklere tilgang på sykehusjournaler

Slik helsevesenet er bygget opp i dag, har hvert enkelt helseforetak et eget system som inneholder journaler og informasjon knyttet til deres pasienter. En viktig fordel med at systemet er bygget opp på denne måten, er forsikringen om at ingen uvedkommende får tilgang til informasjon om deg og din helse. Dersom du eksempelvis har vært innlagt på Rikshospitalet, vil informasjonen om innleggelsen sendes til fastlegen din, som kan følge deg opp i etterkant. Fastlegen din får da ett dokument, som oppsummerer de viktigste funnene og en plan for oppfølgingen videre. Fastlegen din får ikke automatisk innsyn i alle journaldokumenter som ble laget mens du faktisk var innlagt. Tenk deg at du senere innlegges på A-hus i senere tid, på samme grunnlag som du sist ble innlagt på Rikshospitalet. A-hus vil ikke ha muligheten til å kunne se journalen din fra den forrige innleggelsen, noe man kan tenke seg vil kunne bidra til å vanskeliggjøre behandlingen, i alle fall forsinke prosessen.

Ved å benytte blokkjedeteknologi vil for eksempel A-hus kunne få innsyn i journalen din fra Rikshospitalet. Det er enkelt å se hvordan dette ville kunne føre til forenkling i behandlingen. Allikevel vil bruk av slik teknologi også tillate andre utenforstående å få tilgang til din journal. Dette kan innebære innsyn i sensitive personlige data, noe de fleste mulig ville hatt betenkninger rundt. Man kan jo diskutere hvorvidt dette kunne bidratt til et press på helsevesenet, og om dette presset kunne gjort at man unngikk feilbehandling og andre feilgrep, men det er en lang diskusjon jeg ikke går nærmere inn på her. 

Utviklingen av blokkjede-teknologien

Gjennom utviklingen av blokkjedeteknologien ser man noen viktige milepæler. I 1982 Foreslår David Chaum en teoretisk blokkjede-protokoll. Videre kommer det i 1992 et forslag om å benytte Merkle-tre for å strukturere transaksjoner i en blokk. I 2008 lanserer Satoshi Nakamoto Bitcoin, som blir den første praktiske implementasjonen av en blokkjede. Den siste milepælen ble nådd i 2018 når blokkjeder nådde toppen av Gartner´s «hype-cycle», noe som betydde at blokkjeder ble ansett som en av de mest lovende teknologiene dette året. 

Konklusjon

Ved å se på de ulike faktorene som kan trekkes frem, ser man at det er mulig å belyse dette temaet både med positive og negative sider. Eksempelvis kan man se for seg forenklingen av de økonomiske sidene av samfunnet dersom man ikke lenger var avhengig av en tredjepart. Og det faktum av at valutaen svinger kan i prinsippet medføre positive sider. Men på den annen side kan denne svingningen også medføre negative sider. Som nevnt tidligere i innlegget kan blokkjedene brukes til en rekke andre ting, ved siden av valuta, noe som kan bringe med seg store fordeler for samfunnet og den offentlige sektor. Allikevel kan man, ved å se på utfordringene knyttet til denne teknologien, se at risikoen for et mindre trygt samfunn er til stede. Eksempler som gjør denne risikoen reell er som nevnt blant annet forenklingen av hvitvasking og ulovlig virksomhet, men også knyttet til tilgangen på helseopplysninger dersom det skulle blitt brukt i denne sammenheng også. Ettersom det per i dag ikke eksisterer verktøy som kan hjelpe politiet å finne individer som står bak, er det ikke da sannsynlig å tenke at dette kan medføre en stor risiko både for deg og meg? I alle fall frem til et godt verktøy for dette eksisterer. 

Kilder

One Comment

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *