Har Storebrand et bevisst syn på klima og bærekraft?

Dette blogginnlegget er inspirert fra torsdagens forelesning med Cecilie Staude innenfor sosial kommunikasjon. Fra forelesningen på torsdag snakket Cecilie mye om bærekraftig markedsstrategi og grønn markedsføring, dette handler for eksempel om at nye virksomheter slåss om oppmerksomheten rundt bærekraftige alternativer med tradisjonelle aktører. I dette innlegget vil jeg få frem hvordan en bedrift har implementert klima og bærekraft i deres markedsføring. 

Den bedriften jeg ønsker å ta for meg er Storebrand, grunnen til det er fordi de viser på sin nettside at de ønsker å fremme bærekraft, de ønsker å vise sine kunder at de har en «drive» for dette temaet. Denne bedriften ønsker å være frempå ved å hjelpe når de som ønsker å endre klima til det bedre.

 I følge Storebrands nettsider, er bedriften «en ledende aktør i det nordiske markedet for langsiktig sparing og forsikring. Bedriften markedsfører gjennom deres reklamer og nettsider at de er ledende på bærekraftig investeringer, at de skaper verdi gjennom det bærekraftige. Inne på deres nettside kan vi finne nye forskjellige sider, som for eksempel har de en egen side om bærekraftige investeringer som kalles «Asset Management». Her får vi vite om alt fra hvordan de styrer investeringene og hvilke selskaper de ikke ønsker å investere i, men siden den siste faktoren er svært omfattende mener Storebrand at de ikke ønsker å investere i selskaper som skader miljøet eller som strider i mot FNs bærekraftsmål. 

https://blogg.toma.no/hs-fs/hubfs/Blog%20Images/5%20tiltak%20for%20økt%20bærekraft%20i%20din%20bedrift.jpg?width=2000&name=5%20tiltak%20for%20økt%20bærekraft%20i%20din%20bedrift.jpg

Klimastrategi

Storebrand som virksomhet ønsker å være sentral i kampen for å bedre miljøet, de ønsker å være med å påvirke samfunnet til å tenke grønt. Bedriften forteller at deres klimastrategi handler om å minimere risiko og maksimerer mulighetene som ligger i bærekraft. Selskapet har over 921 milliarder kroner til forvaltning, derfor føler de et ansvar ved at de må hjelpe til og at de må investere penge riktig. Et eksempel så har virksomheten forpliktet seg til at deres investeringsporteføljer skal ha netto null klimagassutslipp innen senest året 2050.

Bedriften har som mål at deres strategier og investeringsmetoder skal hjelpe dem med å ta investeringsbeslutninger i tråd med forpliktelsene som er skissert i Paris-avtalen. En annet mål de har er at de ønsker å unngå investeringer som bidrar sterkt til klimaendringer. 

Den viktigste metoden bedriften mener kan ha størst effekt i miljøkampen er å bruke eierposisjonen sin, dette vil si at de ønsker å bruke posisjonen sin for å stimulere til ambisiøs klimapraksis hos deres porteføljeselskaper. De skriver også på deres nettside at de beste måtene å få til endring i klimakampen er å være en aktiv eier, og engasjere seg med porteføljeselskaper. De ønsker å finne en positiv dialog med andre bedrifter som ønsker en bedring for klima, med sikte på å støtte deres overgang til aktiviteter med lite karbon og klima. Måten dette vil gjøres er både gjennom individuell dialog og gjennom investorinitiativer som PRI og Climate Action 100+. Dette er bare noe av de få målene Storebrand jobber med gjennom deres klimastrategi.

Storebrands markedsføring

Virksomheten ønsker på mange måter å hjelpe andre bedrifter som jobber mot klimautfordringene, dette er en av måtene de ønsker å vise sin egen bedrift også. Markedsføring er en sentral faktor for at bedriften skal vise seg fram og vise hva de jobber for, måten de har implementert klimavirksomheten inn i markedsføringen deres er ved tjenestene deres. De varsler alle som er eller ønsker å bli kunde av dem at de ønsker en mer bærekraftig hverdag, de viser også fram i alle deres reklamer ved at de har med bilder av natur og jordkloden. De markedsfører også deres prinsipper for markedsføring og hvordan deres bedrift jobber for å bli mer bærekraftige.

Konklusjon

Gjennom alle tiltakene bedriften bruker ser vi at de ønsker å delta på best mulig måte i klimakampen. De har ett syn på hvordan de selv ønsker å bidra, men de har også et syn på at de ønsker å påvirke flest mulig både av private kunder og andre bedrifter. Med samme syn viser bedriften fram at de stiller krav til at deres samarbeidspartnere og leverandører også jobber mot et mer bærekraftig samfunn, både gjennom miljøarbeid og etikk. Ved etikk mener jeg at de skal alltid vise at de faktisk ønsker å et bedre miljø.

Kilder

Lønner det seg for næringslivet å tenke bærekraftig?

I dagens innlegg ønsker jeg å ta for meg FNs bærekraftsmål og hvilken betydning de har for næringslivet i samfunnet. Jeg har også planlagt å ta for meg en virksomhet og hvordan den jobber i forhold til målene. 

Miljøet på jordkloden er i endring og vi er klar over det, men mange velger å se bort grunnet pengesparing og utgifter. Næringslivet blant oss i samfunnet er på en måte splittet, fordi den ene halvparten bryr seg veldig om det bærekraftige mens den andre halvparten bryr seg ikke noe som helst. Ifølge FNs bærekraftmål og mitt forrige blogginnlegg finnes det 17 bærekraftsmål, hvor alle baserer seg på å bedre miljøet for naturen, næringslivet og menneskene på jorda vår. 

Artikkel om bærekraft i bedrifter

Jeg har funnet en artikkel som viser til hvorfor det lønner seg å tenke bærekraftig. Her blir det bærekraftige satt i lys gjennom forsikringsselskapet Storebrand. De mener at det vil lønne seg å jobbe etter en bærekraftig forretningsmodell, som kan hjelpe sånn at vi får ett grønnere samfunn. Ifølge Matthew Smith, som er leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, han sier at verden er i endring. Og han sier at de produktene vi ser mange virksomheter tilbyr i dag, vil om noen år ha dødd ut. Det vil si at mange kunder ikke ønsker bruken av den tjenesten. Eksempler på produkter som vil dø ut er olje og gass, grunnen til at de forsvinner er at de lages av stoffer som er med på å ødelegge og forurense samfunnet våres.

De bedriftene som velger å jobbe eller bidra til en bærekraftig utvikling, vil tjene best på det i det lengste løp. Kunder og andre samarbeidsbedrifter vil i framtiden ønske seg grønne produkter fordi det er det som vil være i fokus der og da. Trolig vil bærekraftige ta over alle måter vi produserer materialer, tjenester og produkter, bedrifter vil også bytte ut produksjonsutstyr som gir forurensende utslipp til annet utstyr som er mer miljøvennlig. Eksempler på slikt utstyr kan være 3D-printere, denne typen utstyr kan produsere nesten hva som helst med ett bærekraftig materiale. 

Problemet med at veldig mange virksomheter ikke velger å bli eller jobbe bærekraftig, er fordi det koster en del penger å endre utstyr eller endre måten å jobbe på. Ifølge Matthew så sier han at det som kan være problemet på innovasjonen av bærekraftig løsning er inngangskostnadene, at førstegangsbetaling av alt som vil være til nytte til en bærekraftig utvikling ofte er høye. 

https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/59ca3d1e59cc68a3cdb6c2ba/1509621079880-00LBVJINVWWIM9QSO2KL/ke17ZwdGBToddI8pDm48kKzAaDJgPw4xFyD3MbPgGlp7gQa3H78H3Y0txjaiv_0fDoOvxcdMmMKkDsyUqMSsMWxHk725yiiHCCLfrh8O1z5QPOohDIaIeljMHgDF5CVlOqpeNLcJ80NK65_fV7S1Ua5JM6RUa7lr0VLxDBGvEFSkgynaf0Oo-4BA6JkAiqGqZtJ3qR9G2BYeA0wOAaeYNg/Modell%405x.png?format=1500w

Storebrand

I emnet vårt (Sosial kommunikasjon), har foreleseren vår Cecilie Staude gitt oss i oppgave å finne en virksomhet å skrive om i en eksamensoppgave. Virksomheten eksamensgruppen min og jeg har valgt er forsikringsselskapet Storebrand, det er et selskap som har bærekraft som fokus i sine investeringer og produkter. Virksomheten «brander» at deres samfunnsansvar er at de deler kunnskap, utdanne og at de er med på støtte ulike organiseringer som vil hjelpe til å oppfylle FNs bærekraftsmål. Her ønsker de å være med å skape bevissthet rundt betydningen av å tenke bærekraftig og hvilken lønnsomhet det vil gi samfunnet.

https://www.psykologforeningen.no/var/psykol/storage/images/media/images/skjermbilde-2019-12-20-09.55.22.png/879680-1-nor-NO/skjermbilde-2019-12-20-09.55.22.png_size-large.png

FNs Bærekraftmål

FNs bærekraftsmål handler om å skape et bedre samfunn og miljø rundt oss, for eksempel ønsker de å gi bedre til god helse hos mennesker som ikke har denne faktoren. De ønsker også å utrydde fattigdom og sult, alt dette ønsker de å endre innen 2030. Det finnes 17 av de bærekraftsmålene og organisasjonen mener at hvis de fleste virksomheter endrer måten de arbeider på, vil vi kunne se en betydelig endring innenfor klimaet og bærekraftige samfunn. Hvis vi prøver å sammenligne virksomheten Storebrand med FNs bærekraftsmål, kan vi se at de jobber veldig for mange av de ulike målene. Som for eksempel så jobber de selv for bedring av god helse og livskvalitet og at folk skal ta en god utdanning, men de er også med på mål nummer 17. Denne handler om at vi alle skal samarbeide for å nå de bærekraftige målene, her ønsker virksomheten å stille opp for de som ønsker å jobbe for å gjøre en forskjell.

Konklusjon

Ved å se på alt det vi har gått igjennom viser det seg at i lengden vil det være lønnsomt å drive med bærekraftig arbeid, men at det muligens vil ta noen år før vi ser en stor endring i samfunnet. Jeg tror også ikke alle av FN sine mål vil være noe næringslivet kan gjøre noe med, som for eksempel å utrydde fattigdom og sult. De målene er det enkelt mennesker, organisasjoner, staten og land som er økonomisk sterke, som kan være med på å endre. Men jeg har troen på at mange virksomheter i næringslivet kan være med på å samarbeide for å støtte organisasjoner som ønsker å gjøre en forskjell. 

Kilder

Sosial kommunikasjon med fokus på bærekraft

Etter en lengre periode med hvor fokuset har vært på eksamen, har vi startet med på ett nytt kapittel innenfor digital markedsføring. Temaet for del 2 i dette kurset skal lære om sosial kommunikasjon i bærekraftperspektiv og foreleseren som skal ha oss igjennom dette temaet heter Cecilie Staude. Denne uken har vært vårt første møte med faget og det virker allerede relevant i forhold til en eventuell jobbhverdag. 

Vi startet uken med å få vite generelt hva vi skal igjennom de neste ukene fremover, men fokus som vil være grunnleggende gjennom temaet er grønt og bærekraft. Bærekraft i seg selv i kan være relevant på alle fronter og bransjer, som i for eksempel at bedrifter kan drive med ansvarlig forbruk og produksjon. Altså isteden for å kaste alt av stoff og ting som er brukt opp kan man gjenbruke tingene, for å spare utslipp av Co2. Når vi ofte snakker om det bærekraftige, tenker man at det kun inngår miljøet og at eksempelvis biler forurenser med utslippene sine. Men det er ikke bare det miljøet som innebærer å være miljøvennlig og bærekraftig. FN har lenge jobbet med å utvikle 17 bærekraftsmål som de har lagt en plan om å nå innen året 2030. Noen av målene handler om å utrydde sult og fattigdom, eller at vi skal ta mer vare på livene på jorden. Hvis vi skal klare å gjennomføre disse målene innen 10 år må alle bedrifter og individuelle mennesker bidra med alt som kan hjelpe å bedre klimaet og miljøet rundt oss. 

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Finn.no basert på det miljøvennlige

Gjennom forelesningene har vi blitt presentert for appen Tise, grunnen til dette er fordi denne virksomheten kan referere til at hvordan løse det bærekraftige problemet som mange bedrifter sliter med i dag. Virksomheten Tise baserer seg på å selge ting som er brukt gjennom sosiale medier. Det samme gjelder virksomheten «Finn.no», finn er nettbutikk hvor folk kan selge nesten hva som helst av både nye og brukte ting. Selv om mange ikke tenker over det, så har finn.no drevet med en gjenbruksløsning ved at folk kan lage seg en bruker hvor de kan selge brukte gjenstander. Finn utvikler seg fortsatt fremover og er ikke bare en gjenbruks butikk lenger, men også startet å fokusere på å hjelpe folk til å finne anstendig arbeid slik at de kan være med å påvirke sine meninger til de bedriftene som ansetter dem.

Virksomheten har lenge vært på markedet og lenge basert seg på at folk kan gi bort eller selge brukte ting til andre som kan se en større verdi i de tingene. Nettbutikken har kanskje basert seg mest på å selge store produkter som hus og forskjellige kjøretøy, men i denne nettbutikken er det lagt til rette for at mennesker skal kunne selge alt de ønsker. Som for eksempel har de en egen side på finn som kalles «finn torget», her selges det brukte møbler, klær og alt som kan være til nytte for mennesker i hverdagen.

Finn´s målgruppe 

Målgruppen til finn baserer seg på oftest på brukte gjenstander og de fleste som bruker denne nettbutikken er oftest i alder hvor personen har mulighet til å selge ting selv og forstår hvordan prosessen fungerer. Virksomheten har en vanvittig stor målgruppe, men hvis vi skal se på den riktige målgruppen så kan vi ikke se på alderen til forbrukerne. Det området vi må se på er hvem som bruker gjenbrukte produkter og de som enten ønsker å spare mest mulig penger, eller de som ikke har råd til å kjøpe nye produkter.

Denne målgruppen baserer seg ikke bare på privat personer men også på bedrifter. Alle ulike bedrifter kan kjøpe og selge produkter på deres nettside eller app, dette er med på å sett finn.no inn i andre målgrupper som kan gi dem økonomisk vekst.

Ved hjelp av sosial medier og digitale plattformer har virksomheten bredt seg utover alles ører i Norge. Dette hjelper nettbutikken til å treffe de riktige målgruppene deres, fordi hver enkelt som lager seg en bruker hos finn.no kan like, lagre og kjøpe de produktene hvert enkelt menneske har behov for. Gjennom alle disse hjelpemidlene over internett starter kundereisen til en kunde. Kundereisen er en strategisk tilnærming for hver enkel prosess en kunde bruker tid på gjennom en hel kjøpsprosess. 

Konklusjon

Finn.no har etablert seg til å bli en av Norges største markedsplasser, og de får stadig nye forbrukere. Det jeg ser etter vår første forelesning i dette temaet, er at nettsteder som finn.no ikke kommer til å dø ut. Men at de kommer til å utvikle seg enda større enn de er i dag. Selv om finn kanskje ikke ser ut til å jobbe med det miljøvennlige, vil jeg si at de fleste som kjenner til virksomheten sier de kjøper kun brukte gjenstander fra folk som ikke vil ha dem lenger.

Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/Finn.no#Finn_torget

Refleksjonsnotat: Første del av kurset i digital markedsføring

Året 2021 skulle bli året for å starte med blanke ark, etter et tungt og langt år med Covid-19. Slik ser det foreløpig ikke ut til å bli med det første; dette vårsemesteret ser ut til å foregå over nettet, på samme måte som store deler av 2020. På nyåret står jeg klar for ett nytt semester på Høyskolen Kristiania, mitt fjerde semester av bacheloren i markedsføring og salgsledelse. For dette semesteret har jeg valgt digital markedsføring som valgfag, og det er kun dette emnet jeg skal ha fokus på denne våren. Den første delen av emnet, er det foreleser Arne Krokan som har hatt ansvaret for å introdusere for oss. Denne delen tar for seg digital økonomi og forretningsmodeller. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på hva jeg har lært i løpet av de fire første ukene, hva jeg synes har vært spesielt interessant, og hva jeg tenker at denne delen av emnet kan bidra med videre, både for min egen del, men også samfunnsmessig. 

Vi startet med en presentasjon av temaene vi skulle gjennom med Arne. Denne presentasjonen synes jeg ble gjennomført på en ryddig og fin måte, med forholdene tatt i betraktning. Jeg kan lett se for meg at det å være foreleser under dagens omstendigheter ikke er en lett oppgave, hvor vi må gjennomføre all skole via Zoom. Dette gir studenter større mulighet til å droppe forelesninger, da man enkelt kan ta for seg skolematerialet på andre tidspunkter. Det er også sannsynlig å tenke at mange vil vike unna undervisning og skolearbeid, da denne formen for undervisning er helt annerledes. Jeg kan bruke meg selv som et eksempel, da jeg tidvis har kjent at motivasjonen svekkes av det å ikke ha et sted å gå til. Gjennom de første ukene synes jeg Arne har vært svært dyktig, spesielt har jeg likt at han har gitt oss oppgaver som skal innleveres ukentlig. Dette har gitt oss et «dytt i ryggen», fordi vi blir nødt til å få med oss undervisningen for å ha godt nok grunnlag til å kunne svare på disse oppgavene. Det har ikke vært noen enkel oppgave å være student heller. Jeg personlig har opplevd det som ganske stressende; det har vært mange innleveringer, og ofte kort tid mellom hver innlevering. Slik jeg ser det har nok dette påvirket kvaliteten på arbeidet mitt til en viss grad. Men selv om at det har vært slitsomt, så har det gjort at jeg har måttet prioritere vekk andre ting som kanskje har vært mer fristende på visse tidspunkt. Dette med å gjøre prioriteringer, og å måtte planlegge ukene mine godt, er noe som har vært veldig lærerikt for min del, og som jeg vil ta med meg videre. 

Konsekvensene av det jeg har lært i den første delen av kurset, er at jeg føler det er mulig å bruke innholdet både i privat- og jobbsammenheng. De temaene vi har gått gjennom har vært svært lærerike, samtidig som man har sett nytteverdien av hvert enkelt tema. De har gitt meg mye kunnskap innenfor mange aspekter, som jeg anser som veldig nyttig til en eventuell fremtidig arbeidsplass. Jeg har også troen på at det vi har lært, vil være relevant i dagens samfunn eller i fremtidens samfunn. Et godt eksempel på dette er temaet om 3D-printing. Dette er en type teknologi som vil bli revolusjonerende gjennom de kommende årene.

Bilde hentet fra: https://premium.vgc.no/v2/images/9ac5e988-641a-4d93-a94d-fecca38932fb?fit=crop&h=1385&w=2048&s=84c4a503f8503e4a3ac67a25d6c79e80da6ab37e

Studieteknikk

I de første forelesningene våre brukte vi mye av tiden på studieteknikker sammen med Marianne Hagelia. Her introduserte hun flere måter vi kan studere smartere på. Marianne har også skrevet en bok, nettopp om studieteknikker. For min egen del så jeg stor nytteverdi i hennes tips og råd om studieteknikker. Jeg synes derfor det var veldig synd at dette ikke fikk mer plass i undervisning, da det ble svært mye informasjon på kort tid. Dette gjorde at det føltes vanskelig å få med seg alt hun hadde å komme med. Dersom det hadde blitt brukt litt mer tid på dette temaet, tror jeg for min egen del at jeg ville hatt større utbytte av disse rådene.

For oss studenter er dette med gode teknikker og metoder svært essensielt. Grunnen til dette er at vi går gjennom irriterende mange timer med forelesninger og eksamener. Dette gir oss veldig liten mulighet til å fokusere på å finne metoder for hvordan vi kan studere bedre, og lære oss undervisningsmaterialet fortere. Jeg har selv lenge syntes skole har vært vanskelig, fordi jeg aldri har hatt noen god måte å lære ting på. Dette gjør selvfølgelig også noe med motivasjonen, ettersom det å ikke ha gode metoder påvirker mestringsfølelsen i negativ grad.

Jeg tror det ville vært svært gunstig for oss studenter, dersom det var fokus på dette temaet helt fra begynnelsen av. Dessverre er det nok ekstremt få som «gidder» å bruke tid på å skaffe seg gode studieteknikker i løpet av de 13 første årene vi tilbringer på skolebenken. Her kan jeg igjen bruke meg selv som et eksempel, da jeg ikke så noen form for nytteverdi i å bruke tid på dette før jeg begynte å studere. Slik jeg ser det ville både jeg og mange andre hatt mye igjen for at skolene satt av mer tid til dette med studieteknikker. Nå som studiehverdagen i veldig stor grad preges internettundervisning og selvstudium, ser man veldig godt hvor viktig det er å ha gode teknikker og metoder, dersom man skal få med seg fagstoffet på en god måte.  

Kunstig intelligens, digitale plattformtjenester og blokkjeder.

Man har ofte enkelttemaer i løpet av et semester som man finner morsommere enn andre temaer. Og i mitt tilfelle var favorittemnet AI (artificial intelligense). Dette temaet går ut på at selvtenkende teknologi blir brukt i mange ulike settinger, som for eksempel selvkjørende biler. Når jeg hører om denne teknologien blir jeg veldig interessert, og jeg mener også at dette temaet kan bidra til samfunnsutvikling i fremtiden. 

Det andre temaet som jeg synes var interessant var digitale plattformtjenester. I dette temaet har Arne Krokan introdusert digitale plattformtjenester som en type forretningsmodell. Denne modellen er basert på digital teknologi som er med på å skape verdi, gjennom å legge til rette for transaksjoner mellom mennesker uavhengig av hverandre. Bloggingen som vi har drevet med gjennom kurset, har vært med på å skape en større forståelse for dette temaet, men også for de andre temaene. Dette har gitt meg kunnskap om hvordan hele systemet fungerer, og jeg har lært hvorfor fagbegreper som transaksjonskostnader, nettverkseffekter og anbefalingsalgoritmer er viktige deler innenfor temaet.

Som sagt var det mange spennende temaer i emnet digital økonomi og forretningsmodeller. Men et siste tema jeg interesserte meg spesielt for var blokkjeder og kryptovaluta. I dette temaet tok vi for oss hvordan den digitale teknologien vil bli revolusjonerende i forskjellige bransjer og innen transaksjonsmuligheter. Tidligere hadde jeg hørt litt om valutaen Bitcoin, og at den har tatt steget inn i aksjemarkedet og verdensøkonomien. Men i dette temaet lærte jeg hva blokkjeder var, og hvilken nytte vi kan ha av det. Jeg lærte også hvilken risiko som eksisterer ved bruk av blokkjeder; som at det for eksempel kan skjule ulovlige tjenester og virksomheter, og at kryptovaluta kan hjelpe kriminelle til å drive med hvitvasking av penger. Med tanke på fremtiden blir det spennende å se hvordan teknologien, og bruken av teknologi, vil endre seg gjennom de nærmeste årene. 

Oppsummering

Gjennom alt det vi har lært og skrevet om sammen med foreleserne Arne Krokan og Marius Vetaas Thomassen, synes jeg at vi har kommet godt i gang med kurset. Det har gitt oss tonnevis med informasjon som vi kan bruke i senere sammenhenger. Jeg synes personlig at det kanskje har vært litt for mange innleveringer så tidlig i kurset. Slik jeg ser det er det sannsynlig å tenke at det har skapt en stressende hverdag for flere av partene som er involvert. Men samtidig har vi lært mye av dette også; vi må prioritere i større grad enn jeg har vært vant til, sette av tid til de ulike innleveringene, samt at vi må forberede oss til for eksempel forelesninger som gjennomføres over internett. Dette ser jeg på som en nyttig erfaring å ha med meg videre, spesielt med tanke på perioden med bacheloroppgaveskriving og i det fremtidige arbeidslivet.