Refleksjonsnotat: Første del av kurset i digital markedsføring

Året 2021 skulle bli året for å starte med blanke ark, etter et tungt og langt år med Covid-19. Slik ser det foreløpig ikke ut til å bli med det første; dette vårsemesteret ser ut til å foregå over nettet, på samme måte som store deler av 2020. På nyåret står jeg klar for ett nytt semester på Høyskolen Kristiania, mitt fjerde semester av bacheloren i markedsføring og salgsledelse. For dette semesteret har jeg valgt digital markedsføring som valgfag, og det er kun dette emnet jeg skal ha fokus på denne våren. Den første delen av emnet, er det foreleser Arne Krokan som har hatt ansvaret for å introdusere for oss. Denne delen tar for seg digital økonomi og forretningsmodeller. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på hva jeg har lært i løpet av de fire første ukene, hva jeg synes har vært spesielt interessant, og hva jeg tenker at denne delen av emnet kan bidra med videre, både for min egen del, men også samfunnsmessig. 

Vi startet med en presentasjon av temaene vi skulle gjennom med Arne. Denne presentasjonen synes jeg ble gjennomført på en ryddig og fin måte, med forholdene tatt i betraktning. Jeg kan lett se for meg at det å være foreleser under dagens omstendigheter ikke er en lett oppgave, hvor vi må gjennomføre all skole via Zoom. Dette gir studenter større mulighet til å droppe forelesninger, da man enkelt kan ta for seg skolematerialet på andre tidspunkter. Det er også sannsynlig å tenke at mange vil vike unna undervisning og skolearbeid, da denne formen for undervisning er helt annerledes. Jeg kan bruke meg selv som et eksempel, da jeg tidvis har kjent at motivasjonen svekkes av det å ikke ha et sted å gå til. Gjennom de første ukene synes jeg Arne har vært svært dyktig, spesielt har jeg likt at han har gitt oss oppgaver som skal innleveres ukentlig. Dette har gitt oss et «dytt i ryggen», fordi vi blir nødt til å få med oss undervisningen for å ha godt nok grunnlag til å kunne svare på disse oppgavene. Det har ikke vært noen enkel oppgave å være student heller. Jeg personlig har opplevd det som ganske stressende; det har vært mange innleveringer, og ofte kort tid mellom hver innlevering. Slik jeg ser det har nok dette påvirket kvaliteten på arbeidet mitt til en viss grad. Men selv om at det har vært slitsomt, så har det gjort at jeg har måttet prioritere vekk andre ting som kanskje har vært mer fristende på visse tidspunkt. Dette med å gjøre prioriteringer, og å måtte planlegge ukene mine godt, er noe som har vært veldig lærerikt for min del, og som jeg vil ta med meg videre. 

Konsekvensene av det jeg har lært i den første delen av kurset, er at jeg føler det er mulig å bruke innholdet både i privat- og jobbsammenheng. De temaene vi har gått gjennom har vært svært lærerike, samtidig som man har sett nytteverdien av hvert enkelt tema. De har gitt meg mye kunnskap innenfor mange aspekter, som jeg anser som veldig nyttig til en eventuell fremtidig arbeidsplass. Jeg har også troen på at det vi har lært, vil være relevant i dagens samfunn eller i fremtidens samfunn. Et godt eksempel på dette er temaet om 3D-printing. Dette er en type teknologi som vil bli revolusjonerende gjennom de kommende årene.

Bilde hentet fra: https://premium.vgc.no/v2/images/9ac5e988-641a-4d93-a94d-fecca38932fb?fit=crop&h=1385&w=2048&s=84c4a503f8503e4a3ac67a25d6c79e80da6ab37e

Studieteknikk

I de første forelesningene våre brukte vi mye av tiden på studieteknikker sammen med Marianne Hagelia. Her introduserte hun flere måter vi kan studere smartere på. Marianne har også skrevet en bok, nettopp om studieteknikker. For min egen del så jeg stor nytteverdi i hennes tips og råd om studieteknikker. Jeg synes derfor det var veldig synd at dette ikke fikk mer plass i undervisning, da det ble svært mye informasjon på kort tid. Dette gjorde at det føltes vanskelig å få med seg alt hun hadde å komme med. Dersom det hadde blitt brukt litt mer tid på dette temaet, tror jeg for min egen del at jeg ville hatt større utbytte av disse rådene.

For oss studenter er dette med gode teknikker og metoder svært essensielt. Grunnen til dette er at vi går gjennom irriterende mange timer med forelesninger og eksamener. Dette gir oss veldig liten mulighet til å fokusere på å finne metoder for hvordan vi kan studere bedre, og lære oss undervisningsmaterialet fortere. Jeg har selv lenge syntes skole har vært vanskelig, fordi jeg aldri har hatt noen god måte å lære ting på. Dette gjør selvfølgelig også noe med motivasjonen, ettersom det å ikke ha gode metoder påvirker mestringsfølelsen i negativ grad.

Jeg tror det ville vært svært gunstig for oss studenter, dersom det var fokus på dette temaet helt fra begynnelsen av. Dessverre er det nok ekstremt få som «gidder» å bruke tid på å skaffe seg gode studieteknikker i løpet av de 13 første årene vi tilbringer på skolebenken. Her kan jeg igjen bruke meg selv som et eksempel, da jeg ikke så noen form for nytteverdi i å bruke tid på dette før jeg begynte å studere. Slik jeg ser det ville både jeg og mange andre hatt mye igjen for at skolene satt av mer tid til dette med studieteknikker. Nå som studiehverdagen i veldig stor grad preges internettundervisning og selvstudium, ser man veldig godt hvor viktig det er å ha gode teknikker og metoder, dersom man skal få med seg fagstoffet på en god måte.  

Kunstig intelligens, digitale plattformtjenester og blokkjeder.

Man har ofte enkelttemaer i løpet av et semester som man finner morsommere enn andre temaer. Og i mitt tilfelle var favorittemnet AI (artificial intelligense). Dette temaet går ut på at selvtenkende teknologi blir brukt i mange ulike settinger, som for eksempel selvkjørende biler. Når jeg hører om denne teknologien blir jeg veldig interessert, og jeg mener også at dette temaet kan bidra til samfunnsutvikling i fremtiden. 

Det andre temaet som jeg synes var interessant var digitale plattformtjenester. I dette temaet har Arne Krokan introdusert digitale plattformtjenester som en type forretningsmodell. Denne modellen er basert på digital teknologi som er med på å skape verdi, gjennom å legge til rette for transaksjoner mellom mennesker uavhengig av hverandre. Bloggingen som vi har drevet med gjennom kurset, har vært med på å skape en større forståelse for dette temaet, men også for de andre temaene. Dette har gitt meg kunnskap om hvordan hele systemet fungerer, og jeg har lært hvorfor fagbegreper som transaksjonskostnader, nettverkseffekter og anbefalingsalgoritmer er viktige deler innenfor temaet.

Som sagt var det mange spennende temaer i emnet digital økonomi og forretningsmodeller. Men et siste tema jeg interesserte meg spesielt for var blokkjeder og kryptovaluta. I dette temaet tok vi for oss hvordan den digitale teknologien vil bli revolusjonerende i forskjellige bransjer og innen transaksjonsmuligheter. Tidligere hadde jeg hørt litt om valutaen Bitcoin, og at den har tatt steget inn i aksjemarkedet og verdensøkonomien. Men i dette temaet lærte jeg hva blokkjeder var, og hvilken nytte vi kan ha av det. Jeg lærte også hvilken risiko som eksisterer ved bruk av blokkjeder; som at det for eksempel kan skjule ulovlige tjenester og virksomheter, og at kryptovaluta kan hjelpe kriminelle til å drive med hvitvasking av penger. Med tanke på fremtiden blir det spennende å se hvordan teknologien, og bruken av teknologi, vil endre seg gjennom de nærmeste årene. 

Oppsummering

Gjennom alt det vi har lært og skrevet om sammen med foreleserne Arne Krokan og Marius Vetaas Thomassen, synes jeg at vi har kommet godt i gang med kurset. Det har gitt oss tonnevis med informasjon som vi kan bruke i senere sammenhenger. Jeg synes personlig at det kanskje har vært litt for mange innleveringer så tidlig i kurset. Slik jeg ser det er det sannsynlig å tenke at det har skapt en stressende hverdag for flere av partene som er involvert. Men samtidig har vi lært mye av dette også; vi må prioritere i større grad enn jeg har vært vant til, sette av tid til de ulike innleveringene, samt at vi må forberede oss til for eksempel forelesninger som gjennomføres over internett. Dette ser jeg på som en nyttig erfaring å ha med meg videre, spesielt med tanke på perioden med bacheloroppgaveskriving og i det fremtidige arbeidslivet.

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *