Det jeg syntes var interessant med første forelesning i DIG2103

Jeg hadde nylig min første forelesning i kurset digital markedsføring, og jeg merker allerede at jeg synes dette er veldig spennende! Det å arbeide med digital markedsføring krever at man holder seg oppdatert på ny teknologi, og nye måter å kommunisere på digitalt. I tillegg til at kurset virker spennende, så ser jeg på det som veldig meningsfullt og lærerikt. I den første delen av dette semesteret tar vi nå for oss temaet digital økonomi og forretningsmodeller. Foreleseren vi har i dette temaet er Arne Krokan (https://www.krokan.com/arne/cv/). Jeg vil si han er en mann med mye kunnskap og stor interesse for faget, noe som fører med seg at han har mye nyttig å dele med oss. 

Den første forelesningen startet med at Marianne Hagelia (https://www.hagelia.no/) delte noen av sine erfaringer med oss. Innenfor hennes spesialisering, læring og effektivisering, deler hun mange ulike og gode studieteknikker, som er veldig relevant for hvordan vi kan effektivisere både læringen og arbeidet vårt videre i studiet. Et eksempel jeg vil trekke frem fra hennes tips er bruken av Google Docs til samskriving med medstudent(er). Dette kan blant annet bidra til at man får skrevet ned større mengde notater fra forelesningene, noe som igjen gjør det lettere å følge med og dermed huske mer fra forelesningen. Dette er noe jeg definitivt kommer til å ta med meg videre. Ifølge Marianne bidrar samskriving til å skape motivasjon og mestringsfølelse. Det viser også medstudenter at samarbeid er viktig, og at man lærer mer ved å hjelpe hverandre. Jeg har aldri funnet noen studieteknikk som har fungert for meg, og jeg har derfor aldri følt på noen mestringsfølelse i forhold til struktur og målrettet arbeid. Derfor fanget dette interessen min spesielt. 

Etter at Marianne var ferdig med å snakke, var det Arne sin tur til å dele sin ekspertise. Han snakker blant annet om at plattformer kommer til å ta over arbeidet vårt. Han forklarte oss også hva en plattform er, og hva disse består av. Dette er det andre temaet jeg syntes var ekstra spennende, og som vekket min interesse. I forelesningen blir en plattform beskrevet som en digital infrastruktur, som er med på å muliggjøre samhandling. Grunnen til at virksomheter velger å arbeide gjennom plattformer, er at de både er globale og billige å bruke. Eksempler på slike plattformer kan være Snapchat, Instagram eller Facebook. Det finnes uendelige plattformer på internett hvor bedrifter kan markedsføre seg, og utfolde sine tjenester. Disse plattformene kan også hjelpe bedriftene til å nå ut til kunder, produsenter og annonsører. 

Jeg har lenge vært aktiv på sosiale medier. Gjennom publisering av bilder og videoer har jeg gjort meg flere erfaringer knyttet til å nå ut til mennesker. Et eksempel jeg kan trekke frem fra plattformen Instagram, er at man kan få flere til å se innleggene dine ved å legge igjen en hashtag. En hashtag kjennetegnes av symbolet «#», etterfulgt av et ord. Man benytter da ord som er beskrivende for innlegget man deler. Andre brukere kan enkelt søke opp en hashtagen du har benyttet, og de vil da kunne se ditt innlegg. På denne måten når jeg ut til flere enn bare følgerne mine, når jeg deler innlegg. 

Andre temaer Arne trekker frem i forelesningen er teknologi, og hvordan vi i dagens samfunn ser en rask utvikling innenfor dette. Dette temaet er veldig relevant innen digital markedsføring, ettersom teknologien oppdateres hele tiden. Dette bidrar hele tiden til å gjøre det lettere og lettere for mennesker å vise frem sine tjenester til fremtidige kunder. I forelesningen forteller Arne videre at teknologien bestemmer hvordan vi organiserer oss. 

Ved å se de to temaene til Arne og Marianne i sammenheng, vil jeg si man ser en tydelig sammenheng. Man er avhengig av tilgangen til god teknologi for å kunne være mest mulig effektiv og lære best mulig. Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan de to temaene utfyller hverandre.

I mitt neste blogginnlegg skal jeg skrive om temaet kunstig intelligens. Dette temaet er under konstant utvikling, og det oppdages at man med kunstig intelligens kan gjøre de mest utrolige ting. Bruk av kunstig intelligens blir mer og mer relevant, og blir tatt i bruk av virksomheter med mange kunder. Et eksempel på dette kan være forsikringsselskaper. Mange av disse selskapene har chatbot på sine nettsider, som i mange tilfeller gjør at kunden ikke oppnår behovet for å snakke med en reell person; de får hjelp gjennom kunstig intelligens.  

Vetle

En ukjent studiehverdag

Vi er nå inne i et nytt år, 2021. Det nærmer seg med stormskritt ett år siden koronapandemien inntraff. Ett år med uforutsigbarhet, restriksjoner, omveltninger og liten grad av sosialt liv. Det er ennå ingen som vet når dette vil være over. Ved å se tilbake på året som har gått finnes det både positive og negative ting å ta med seg videre; også for meg som student. 

Etter å ha vært borte fra skolebenken en stund etter videregående ble det etterhvert min tid for å begynne å studere. Valget av studieprogram hadde jeg hatt klart for meg lenge, og da skolestart endelig kom var jeg veldig klar for å komme i gang. Det første semesteret innebar stor grad av oppmøtebasert undervisning, noe jeg opplevde som en trekkraft for å møte opp. Det å ha et sted å dra til innebærer jo blant annet at noen ser deg og legger merke til om du er til stede eller ikke. Ved begynnelsen av 2. semester kjøpte jeg leilighet sammen med samboeren min. Hun var inne i sitt siste semester av sykepleierstudiet, og vi begge hadde faste stillinger ved det som var ansett som trygge arbeidsplasser. Plutselig står man der uten sikker inntekt, og med en ryggsekk full av bekymringer for tiden man har foran seg. 

Før jeg trådde inn i studentlivet gjennomførte jeg førstegangstjenesten i Forsvaret. En hverdag som i stor grad er preget av rutiner. Ved studiestart opplevde jeg dette som en positiv erfaring å ha med meg, da jeg raskt merket at gode rutiner var viktig for meg, også som student. Plutselig blir alle rutiner satt til side. Man går fra en oppmøtebasert timeplan til å skulle være hjemme for en dataskjerm hver dag. For min del mistet jeg samtidig jobben. Jeg hadde ingen steder å dra. Alt jeg gjorde foregikk over internett. 

Å flytte for seg selv opplevdes for meg som en veldig positiv hendelse for meg i mitt liv. Det gjorde det lettere å organisere hverdagen, og jeg følte rutinene falt på plass. Jeg sto opp, spise frokost, og dro på skolen hver dag. Jeg så folk, og folk så meg. Det var noen som brydde seg om, og fikk med seg, om jeg var tilstede eller ikke. Det hadde en betydning å ha en god døgnrytme. Plutselig blir det å bo for seg selv min største utfordring. Jeg ble et offer for tanken om at «jeg kan jo bare ta det senere». Å sitte oppe halve natta hadde ingen betydning; hvem brydde seg om hvor lenge jeg sov? Om jeg ikke våknet til den digitale forelesningen kunne jeg enkelt se den senere på dagen. Som så mange andre sikkert har erfart; det man utsetter har gjerne lett for å til slutt ikke bli noe av i det hele tatt. Og hvilken betydning har det? Jo, den oppdages når eksamen plutselig står for tur. Du åpner eksamensoppgaven og frustrasjonen brer seg over deg som et stort teppe. Det blir på et blunk veldig tydelig hvor store kunnskapshull du sitter igjen med etter alle nedprioriteringene. 

Selv om det til tider kan føles som man lever under en stein, og at det ikke finnes lys i enden av tunellen, så må jeg poengtere at tiden som har vært også har brakt med seg positive sider i form av erfaringer. Det jeg i begynnelsen av pandemien så på som en frihet til å kunne sitte oppe lenge, sove halve dagen og droppe mindre morsomme gjøremål, ser jeg nå på som en mulighet til å bli enda bedre forberedt til arbeidslivet. Man kan si det sånn at ting har blitt satt mer i perspektiv. Ingen dager er like, og ikke alt man gjør er like morsomt. Men det er allikevel alle disse tingene til sammen som tar deg til målet ditt, og som gir resultater. 

Det å være student det siste året har til tider føltes helt meningsløst, som om du ikke kommer noen vei. Vilkårene man som student har måtte leve under har føltes som en straff. Men så sitter jeg allikevel her nå og ser tilbake, og innser at jeg på ingen annen måte ville kunne vært så mange erfaringer rikere. Når hverdagen etterhvert går tilbake til normalen, og man igjen skal møte opp, og både se og bli sett, vil jeg ta med meg erfaringer som jeg selv vil påstå har gjort meg mer selvstendig. 

Vetle.